Barnetrygd er en av de mest brukte støtteordningene i Norge, men likevel er det mange som er usikre på hvordan reglene faktisk er. Hvem har rett til barnetrygd, må man søke, er den skattepliktig, og hva skjer ved samlivsbrudd, delt bosted og flytting til utlandet? I denne artikkelen går vi gjennom noen av de vanligste misforståelsene, og forklarer hvordan det egentlig fungerer.
Misforståelse 1: Barnetrygd er behovsprøvd
Mange tror at barnetrygden er behovsprøvd, og at inntekten til foreldrene avgjør om de får den eller ikke. Slik er det ikke. Barnetrygd er en universell ordning. Så lenge vilkårene for barn og bosted er oppfylt, har alle med omsorg for barn rett til barnetrygd, uavhengig av om de har lav, middels eller høy inntekt.
Det betyr at både foreldre med lav inntekt, helt vanlige gjennomsnittsinntekter og familier med god økonomi får den samme barnetrygden per barn. Barnetrygden er ment som et bidrag til utgifter ved å ha barn, ikke som en sosial støtteordning til de med minst.
Misforståelse 2: Barnetrygd er skattepliktig inntekt
Noen tror at barnetrygden skal føres opp på skattemeldingen og beskattes som vanlig inntekt. Det stemmer ikke. Barnetrygd er skattefri, og du skal ikke betale skatt av utbetalingen.
Dette betyr at du ikke skal føre barnetrygden som inntekt i skattemeldingen, og du blir ikke trukket ekstra skatt fordi du mottar barnetrygd. Den kan likevel regnes som inntekt i enkelte andre sammenhenger, for eksempel når det vurderes sosialhjelp eller andre behovsprøvde ytelser, men det er noe annet enn skatt.
Misforståelse 3: Barnetrygd utbetales helt til barnet er ferdig med videregående
Det er lett å tro at barnetrygden varer «så lenge barnet går på skole», men slik er det ikke. Barnetrygden er knyttet til barnets alder, ikke til skolestatus.
Som hovedregel gis barnetrygd til og med måneden før barnet fyller 18 år. Det spiller ingen rolle om barnet går på ungdomsskole, videregående eller har begynt å jobbe ved siden av. Når barnet fyller 18 år, opphører retten til barnetrygd, selv om mange foreldre fortsatt har store utgifter.
Misforståelse 4: Man må alltid søke om barnetrygd etter fødsel
En del foreldre er redde for å «glemme» å søke barnetrygd og tror de kan miste penger hvis de ikke sender inn søknad med en gang. I de fleste vanlige tilfeller, der barnet blir født i Norge og foreldrene er registrert som bosatt her, kommer barnetrygden i gang automatisk etter fødselen.
Det betyr likevel ikke at det aldri er behov for å søke. I mer kompliserte situasjoner, for eksempel ved flytting til Norge, adopsjon, delt omsorg eller andre spesielle forhold, kan det være nødvendig å sende inn søknad for å få vurdert retten. Som en tommelfingerregel kan du si at:
- ved vanlig fødsel og bosted i Norge – ofte automatisk
- ved adopsjon, utland eller uvanlige situasjoner – som regel søknadspliktig
Misforståelse 5: Barnetrygden følger den forelderen som «alltid har fått den»
En annen vanlig misforståelse er at barnetrygden «tilhører» den forelderen som har fått den inn på konto tidligere, uansett hva som skjer senere. Slik er det ikke. Barnetrygden skal følge barnet, og utbetales til den som har det faktiske daglige ansvaret.
Ved samlivsbrudd og endring av bosted er det derfor viktig å tenke gjennom hvem som nå har barnet boende fast. Flytter barnet til den andre forelderen, er det i utgangspunktet denne forelderen som skal stå som mottaker. Fortsetter barnetrygden å gå til feil person, bør det meldes inn endring, slik at pengene følger barnets faktiske bosted.
Misforståelse 6: Barnetrygd kan alltid deles ved delt bosted
Mange tror at barnetrygden automatisk deles i to hvis foreldrene har delt bosted. Barnetrygden kan deles, men det skjer ikke av seg selv. Det kreves at visse vilkår er oppfylt, blant annet at det faktisk er avtalt delt fast bosted, vanligvis skriftlig.
Hvis barnet bare bor fast hos én forelder, og har samvær med den andre, er det normalt bostedsforelderen som får barnetrygden. I saker med reelt delt bosted, der barnet bor tilnærmet likt hos begge, kan foreldrene be om deling. Uansett løsninger er hovedpoenget at barnetrygden skal komme barnet til gode – ofte gjennom at foreldrene avtaler en fornuftig bruk og fordeling.
Misforståelse 7: Enslig forelder får automatisk utvidet barnetrygd
En del enslige foreldre tror at de automatisk får utvidet barnetrygd så snart de bor alene med barn. I praksis må du oppfylle en del vilkår for å regnes som enslig forsørger, og det må som regel søkes om utvidet barnetrygd.
Blant annet stilles det gjerne krav til at du ikke bor sammen med en partner, og at barnet bor fast hos deg. Dersom du har delt bosted, er reglene annerledes enn hvis barnet bor bare hos deg. Det er altså ikke slik at alle som står som «alene med barn» i folkeregisteret automatisk får utvidet barnetrygd – det må vurderes konkret, og det krever som regel søknad.
Misforståelse 8: Barnetrygden påvirker ikke andre ytelser
Det er lett å tenke at barnetrygden er helt for seg selv og ikke har noe å si for andre støtteordninger. Slik er det ikke alltid. Selv om barnetrygden er skattefri og ikke behovsprøvd, kan den i noen sammenhenger regnes med som inntekt når andre ytelser vurderes.
For eksempel kan barnetrygd i enkelte tilfeller tas hensyn til ved vurdering av økonomisk sosialhjelp, der all inntekt familien har blir sett på i sammenheng med utgiftene. Andre ordninger, som bostøtte, har andre regler for hvilke inntekter som teller. Poenget er at barnetrygden ikke påvirker alt likt – den er skattefri, men kan likevel inngå i vurderingen av noen behovsprøvde støtteordninger.
Misforståelse 9: Du kan ikke få barnetrygd hvis barnet bor i utlandet
En vanlig oppfatning er at barnet må bo i Norge for at man skal ha rett til barnetrygd. Hovedregelen er at barnetrygden er knyttet til barn som er bosatt i Norge, men det finnes unntak. I enkelte tilfeller kan man også få barnetrygd for barn som bor i et annet EØS-land, for eksempel hvis en av foreldrene jobber i Norge og er medlem av folketrygden.
Det betyr ikke at alle som flytter ut av landet beholder barnetrygden uansett. Rettighetene avhenger blant annet av hvor du jobber, hvor lenge dere skal bo ute, og om landet er innenfor EØS eller ikke. Ved varig flytting ut av EØS vil barnetrygden som hovedregel stoppe, men ved mer kompliserte EØS-situasjoner kan det være aktuelt med barnetrygd eller tilsvarende ytelser etter egne regler.
Misforståelse 10: Fosterforeldre kan ikke få barnetrygd
Noen tror at bare biologiske foreldre kan få barnetrygd. Det stemmer ikke. Det avgjørende er hvem som har den faktiske omsorgen for barnet. Fosterforeldre, andre omsorgspersoner eller institusjoner kan i mange tilfeller få barnetrygd utbetalt for et barn som bor fast hos dem over tid.
Har et barn flyttet inn i fosterhjem og skal bo der permanent, er det naturlig at fosterforeldrene eller den som har omsorgen, mottar barnetrygden. Tidspunktet for når dette skjer, og hvem som skal stå som mottaker, henger sammen med hva som er bestemt om fosterhjemsplasseringen og hvor barnet er registrert som bosatt.
Misforståelse 11: Barnetrygden kan brukes som man vil, uten ansvar
Formelt sett er det ingen detaljert kontroll av hva barnetrygdpengene konkret brukes til i hver enkelt familie. Likevel er det lett å glemme at barnetrygden er ment å komme barnet til gode. Noen tenker at barnetrygden bare er en «vanlig ekstra inntekt» som fritt kan brukes til hva som helst.
I praksis inngår barnetrygden i familiens samlede økonomi. Det betyr ikke at hver krone må føres opp mot en barneutgift, men tanken bak ordningen er at den skal bidra til å dekke kostnader ved å ha barn. I saker der det er konflikt mellom foreldre, vil det ofte også være tema om barnetrygden faktisk brukes til barnets beste.
Misforståelse 12: Reglene om barnetrygd er like i alle land
Noen blir overrasket når de ser hvor ulikt barnetrygden er organisert fra land til land. Det er lett å tro at barnetrygd er en «internasjonal standard», men realiteten er at hvert land har sitt eget system med ulike satser, vilkår og ordninger.
Hvis du flytter til eller fra Norge, kan du derfor ikke bare anta at barnetrygden fortsetter som før. I noen land finnes det lignende ordninger, i andre ikke. Noen land kobler støtten tett opp mot inntekt, andre har ordninger for bare visse grupper. Norske regler gjelder når du har rett til norsk barnetrygd, og andre lands regler gjelder når du er omfattet av deres system.
Å ha oversikt gir mindre frustrasjon
Mange av misforståelsene rundt barnetrygd oppstår fordi ordningen virker enkel på overflaten, men likevel har en del detaljer og unntak. Når du vet at barnetrygden ikke er behovsprøvd, at den er skattefri, at den følger barnet, og at det finnes egne regler for delt bosted, enslige forsørgere, utland og adopsjon, er det lettere å forstå hvorfor vedtak blir som de blir.
Har du spørsmål om akkurat din situasjon, er det ofte lurt å gå gjennom den konkret: hvor bor barnet, hvem har den daglige omsorgen, om det er delt bosted, og om dere har planer om å flytte. Med den informasjonen er det enklere å se hvordan reglene om barnetrygd slår ut i praksis.