Barnetrygd er en viktig inntekt for mange barnefamilier, spesielt når økonomien er presset. Samtidig finnes det andre ordninger som økonomisk sosialhjelp og bostøtte, og da blir spørsmålet ofte hvordan barnetrygden spiller inn. Blir barnetrygden tatt med som inntekt? Fører den til lavere støtte, eller er den holdt utenfor? For å forstå dette er det nyttig å se på hva de ulike ordningene egentlig er, og hvordan de vurderes når støtte skal beregnes.
Kort om barnetrygd, sosialhjelp og bostøtte
Barnetrygd er en fast månedlig ytelse til foreldre og andre med omsorg for barn. Formålet er å dekke noe av de løpende utgiftene ved å ha barn, uavhengig av inntekt. Alle som oppfyller vilkårene får barnetrygd, og den er ikke skattepliktig.
Økonomisk sosialhjelp er en behovsprøvd støtteordning for dem som ikke klarer å dekke nødvendige utgifter til livsopphold og bolig med egne inntekter og trygder. Støtten skal være et siste sikkerhetsnett, og kommunen/NAV vurderer søknaden konkret ut fra situasjonen til den enkelte husstand.
Bostøtte er en ordning for personer og familier med lave inntekter og relativt høye boutgifter. Støtten beregnes ut fra inntekt, boutgifter og hvor mange som bor i husstanden. Ordningen administreres av Husbanken i samarbeid med kommunene.
Hvordan barnetrygd påvirker sosialhjelp
Når kommunen eller NAV vurderer en søknad om økonomisk sosialhjelp, ser de på alle inntekter husstanden har. Barnetrygden inngår da som hovedregel i inntektsgrunnlaget. Den regnes altså som penger familien har tilgjengelig til å dekke løpende utgifter.
At barnetrygden tas med betyr at den kan bidra til å redusere behovet for sosialhjelp. Hvis barnetrygden øker, vil summen av inntekter bli høyere, og den økonomiske støtten fra kommunen kan bli lavere enn den ellers ville vært. Samtidig skal kommunen ta hensyn til at familier med barn også har høyere nødvendige utgifter.
Livsoppholdssatser og barns behov
I sosialhjelpssaker bruker kommunen såkalte livsoppholdssatser som et utgangspunkt. Disse satsene sier noe om hva som anses som et rimelig beløp til mat, klær, hygiene, telefon, strøm og andre vanlige utgifter. Det finnes egne satser for voksne og egne satser for barn.
Selv om barnetrygden regnes som inntekt, betyr ikke det at den er “overskudd”. Familien får høyere utgifter fordi de har barn, og livsoppholdssatsene for barn skal gjenspeile dette. I praksis blir barnetrygden en del av den totale økonomien som skal dekke disse utgiftene, og sosialhjelpen skal supplere der det fortsatt blir et gap mellom inntekter og nødvendige kostnader.
Eksempel: Barnetrygd og sosialhjelp i praksis
Eksemplet under er forenklet og bruker runde tall, men illustrerer hvordan barnetrygden kan slå ut i en sosialhjelpssak:
- En enslig forsørger har lønn og trygd på til sammen 15 000 kroner i måneden.
- Vedkommende har ett barn og får barnetrygd.
- Kommunen vurderer at nødvendige utgifter til bolig, livsopphold og strøm er 22 000 kroner.
Uten barnetrygden ville familien mangle 7 000 kroner. Med barnetrygd blir inntekten høyere, og mangelbeløpet mindre. Kommunen vil da vurdere om sosialhjelp skal dekke hele eller deler av differansen. Barnetrygden er med i regnestykket, men familien har samtidig høyere satser for livsopphold fordi det er barn i husstanden.
Kan kommunen “se bort fra” barnetrygden?
Selv om barnetrygden som utgangspunkt regnes som inntekt, er sosialhjelp en skjønnsbasert ordning. Det betyr at kommunen kan gjøre konkrete vurderinger der barns behov veier tungt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å gi noe høyere støtte enn det et strengt regnestykke tilsier, for eksempel hvis familien har ekstraordinære utgifter knyttet til barna.
Et viktig poeng for barnefamilier er å forklare situasjonen så godt som mulig i søknaden. Har barnet særlige behov, høye utgifter til fritidsaktiviteter som er viktige for barnets trivsel, eller andre kostnader som ikke fanges opp av standardsatsene, bør dette beskrives. Jo bedre dokumentert situasjonen er, desto lettere er det å få en realistisk vurdering av behovet.
Typiske situasjoner der barnetrygden får betydning
Det er spesielt noen situasjoner der barnetrygden spiller en tydelig rolle i sosialhjelpssaker:
- Enslig forsørger uten arbeid: Barnetrygden kan utgjøre en viktig del av inntekten, men er sjelden nok alene til å dekke alle utgifter.
- Familie med midlertidige inntektsfall: For eksempel ved sykdom, permittering eller brudd i forholdet, der barnetrygden er en av få stabile inntektskilder.
- Høye boutgifter: Der en stor del av inntekten går til husleie, og barnetrygden blir nødvendig for å dekke daglige utgifter til barna.
I alle disse tilfellene vil barnetrygden regnes med, men samtidig trekke i retning av at familien har legitime ekstrautgifter knyttet til barn.
Hvordan barnetrygd påvirker bostøtte
Når det gjelder bostøtte er situasjonen en annen enn for sosialhjelp. Her er hovedregelen at det er skattepliktige inntekter og formue som veier tyngst når Husbanken skal beregne om du har rett til støtte og hvor mye du kan få. Barnetrygd er en skattefri ytelse, og blir normalt ikke regnet med som inntekt i beregningen av bostøtte.
Det gjør at barnetrygden i utgangspunktet ikke reduserer størrelsen på bostøtten. Du kan altså både få bostøtte og barnetrygd, og barnetrygden skal ikke trekkes fra som en del av inntektsgrunnlaget på samme måte som lønn, trygd eller andre skattepliktige ytelser.
Hvorfor behandles barnetrygd annerledes i bostøtteordningen?
Bostøtteordningen er laget for å hjelpe personer og familier som har lav inntekt sett opp mot boutgiftene. Samtidig har barnefamilier ofte høyere utgifter enn andre, både til bolig og til barnas behov. Ved å holde barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget sikrer man at denne ytelsen fortsatt kan brukes direkte til barna, uten at den “spises opp” av lavere bostøtte.
Selv om barnetrygden ikke regnes som inntekt, har det likevel betydning for bostøtten at det bor barn i husstanden. Flere personer i boligen påvirker blant annet grensen for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn, og hvor høy inntekt husholdningen kan ha før retten til bostøtte faller bort.
Flere barn kan gi høyere bostøtte
Har du barn i husstanden, kan dette slå positivt ut i bostøtteberegningen på flere måter:
- Grensene for godkjente boutgifter blir gjerne høyere når det er flere personer i husstanden.
- Inntektsgrensene kan være mer romslige for familier enn for enslige.
- Barnas egne inntekter og formue tas normalt ikke med i inntektsgrunnlaget.
Resultatet kan være at husstander med barn både kan få høyere bostøtte og samtidig beholde barnetrygden til dekning av utgifter i hverdagen.
Sammenligning: sosialhjelp og bostøtte
| Ordning | Hvordan behandles barnetrygd? | Typisk virkning for familien |
|---|---|---|
| Økonomisk sosialhjelp | Barnetrygd regnes normalt som inntekt i beregningen. | Kan redusere sosialhjelpsbeløpet, men samtidig tas det hensyn til at familien har utgifter til barn. |
| Bostøtte | Barnetrygd regnes normalt ikke som inntekt i beregningen. | Påvirker ikke størrelsen på bostøtten direkte, men det at du har barn kan gi gunstigere vilkår. |
Vanlige spørsmål foreldre har om barnetrygd og støtteordninger
- Får jeg mindre sosialhjelp fordi jeg har barnetrygd?
Ja, barnetrygden regnes vanligvis som en del av inntekten din. Det betyr at sosialhjelpen kan bli lavere enn om du ikke hadde barnetrygd. Samtidig skal kommunen ta hensyn til at du har barn å forsørge. - Blir bostøtten min lavere fordi jeg har barnetrygd?
Barnetrygden regnes som utgangspunkt ikke med i inntektsgrunnlaget for bostøtte. Den skal derfor ikke alene være årsaken til at bostøtten blir lavere. - Kan jeg både få sosialhjelp, bostøtte og barnetrygd samtidig?
Ja, det er mulig. Barnetrygd er en grunnleggende ytelse knyttet til det å ha barn, mens sosialhjelp og bostøtte er behovsprøvde ordninger som ser på den totale situasjonen. Hvordan de slår ut, avhenger av inntekt, utgifter og familiesituasjon. - Må jeg melde fra om barnetrygd når jeg søker sosialhjelp?
Ja, alle inntekter skal oppgis når du søker sosialhjelp. Det gjelder også barnetrygd. - Må jeg oppgi barnetrygd når jeg søker bostøtte?
Du skal gi riktige opplysninger om situasjonen din, men selve beregningen av bostøtte tar normalt ikke barnetrygden med som inntekt. Selve søknadssystemet fanger opp det som er nødvendig for å beregne støtten.
Viktig å melde fra om endringer
For både sosialhjelp og bostøtte er det viktig å gi beskjed når situasjonen endrer seg. Får du høyere eller lavere inntekt, endrer bosted, får flere barn eller nye boutgifter, kan dette endre retten til støtte og hvor mye du får utbetalt.
For barnetrygden er det særlig endringer i hvem barnet bor hos, flytting til utlandet eller andre store endringer i familiesituasjonen som er viktige å melde fra om. Når opplysningene er oppdaterte, blir også beregningen av sosialhjelp og bostøtte mer riktig, og risikoen for tilbakebetaling eller feilutbetaling blir mindre.
For barnefamilier med anstrengt økonomi er barnetrygden en viktig del av hverdagen. Ved å vite hvordan den påvirker sosialhjelp og bostøtte, er det lettere å planlegge økonomien og forstå hvorfor vedtakene blir som de blir.