Engangsstønad ved fødsel og adopsjon: 92 648 kroner per barn

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon er 92 648 kroner per barn. Beløpet gjelder for fødsler og adopsjoner som skjer 1. januar 2023 eller senere, og det er ikke endret i 2026. Stønaden er skattefri, utbetales i én sum, og kommer i tillegg til barnetrygden — som starter automatisk måneden etter fødselen for barn født i Norge.

Det viktigste å vite er dette: du får enten engangsstønad eller foreldrepenger for det samme barnet, aldri begge. Barnetrygden er derimot ikke en del av det valget. Den løper uansett.

Hvem får engangsstønad

Engangsstønaden er til deg som ikke har hatt inntekt nok til å opptjene rett til foreldrepenger. For foreldrepenger må du ha hatt inntekt i minst seks av de ti siste månedene, og årsinntekten må tilsvare minst et halvt grunnbeløp — 68 275 kroner i 2026. Klarer du ikke det, er engangsstønaden alternativet.

I praksis betyr det studenter, elever, hjemmeværende, folk som har vært lenge ute av arbeidslivet, og en del som nettopp har kommet til Norge. Du kan også velge engangsstønad selv om du har rett til foreldrepenger, men det er sjelden lønnsomt og valget er endelig.

Ett vilkår slår ut for flere enn folk tror: du må ha vært sammenhengende medlem i norsk folketrygd i minst 12 måneder rett før termindato eller adopsjonsdato. Kravet er strengere enn det barnetrygden stiller, men mildere enn kontantstøttens femårskrav.

Du må søke innen seks måneder

Fristen er absolutt nok til å fortjene en påminnelse i telefonen: du må søke senest seks måneder etter at barnet er født eller adoptert, ellers mister du som hovedregel retten. Mor kan tidligst søke i 22. svangerskapsuke. Søknaden sendes digitalt på nav.no.

Dette er en av få frister i familieytelsene som ikke har noen tremånedersregel å falle tilbake på. Barnetrygden kan etterbetales i inntil tre måneder etter barnetrygdloven § 11 andre ledd, og i særlige tilfeller i inntil tre år. Engangsstønaden har ingen slik ventil.

Engangsstønad eller foreldrepenger

Nav er tydelig på at valget ikke kan gjøres om: «Vær oppmerksom på at når du har fått vedtaket ditt om innvilgelse av den ene pengestøtten, kan du ikke gjøre om på dette valget senere.» Forskjellene er større enn selve beløpet.

Forhold	Engangsstønad	Foreldrepenger
Utbetaling	92 648 kroner i én sum per barn	Løpende, etter inntekt, opptil 6 G
Skatt	Ingen skatt trekkes	Skattepliktig inntekt
Fedre- eller medmorkvote	Nei	Ja
Opptjening til sykepenger, dagpenger og AAP	Nei	Ja
Barnetrygd i tillegg	Ja	Ja

Den siste linjen i tabellen er poenget for dette nettstedets del: barnetrygden er upåvirket. Den fjerde linjen er den folk overser. Foreldrepenger gir deg opptjening til andre ytelser senere, engangsstønaden gir ingenting. Velger du bort foreldrepenger du faktisk har rett til, velger du samtidig bort et sikkerhetsnett du kan trenge om to år. Hele foreldrepengeordningen er gjennomgått i artikkelen om foreldrepenger og barnetrygd.

Får du engangsstønad, kan den andre forelderen likevel ha rett til foreldrepenger — men uten fedre- eller medmorkvote. Det er en vanlig kombinasjon i familier der den ene har vært student og den andre i jobb.

Ligger inntekten din helt i grenseland rundt 68 275 kroner, er det verdt å be Nav regne på begge alternativene før du søker. En engangssum på 92 648 kroner kan være mer enn en lav foreldrepengeutbetaling gir over perioden, men foreldrepenger gir til gjengjeld opptjening og kvote. Regnestykket avhenger av hvordan beregningsgrunnlaget ditt settes, og det er Nav som fastsetter det.

Når du ikke har rett

Engangsstønad gis ikke ved stebarnsadopsjon, altså adopsjon av ektefellens barn, og ikke ved adopsjon av barn over 15 år. Ved dødfødsel foreligger det rett fra og med 22. svangerskapsuke, men ikke før. Reglene om barnetrygd i adopsjonssaker er behandlet i den arvede artikkelen vår om reglene om barnetrygd ved adopsjon.

Barnetrygden kommer på toppen, uten søknad

Engangsstønaden påvirker verken retten til barnetrygd eller beløpet, og barnetrygden påvirker ikke engangsstønaden. De to har ingen berøringspunkter i lovverket i det hele tatt.

For barn født i Norge av mor registrert bosatt her, kommer barnetrygden automatisk, jf. barnetrygdloven § 14 første ledd. Den løper fra og med kalendermåneden etter fødselen og utbetales til og med måneden før barnet fyller 18 år. Første året gir det 2 012 kroner i måneden fra 1. februar 2026 — 24 144 kroner på tolv måneder. Legger du engangsstønaden til, har familien 116 792 kroner skattefritt det første året for ett barn. Satsene i sin helhet står på siden om satser på barnetrygd.

To ting som skiller de to i andre beregninger

Både barnetrygd og engangsstønad er skattefrie etter skatteloven § 5-43 første ledd — barnetrygden i bokstav a, engangsstønaden i bokstav d nr. 6. Ingen av dem skal føres i skattemeldingen. Mer om det står i artikkelen om skattefriheten til barnetrygden.

Men skattefrihet er ikke det samme som å bli holdt utenfor i behovsprøvde ordninger. Der behandles de to forskjellig, og engangsstønaden kan telle med der barnetrygden ikke gjør det. Hvordan barnetrygden slår ut mot de kommunale og statlige støtteordningene, er tema i den arvede artikkelen vår om barnetrygd, sosialhjelp og bostøtte. Er du usikker på hvordan din egen situasjon slår ut, spør Nav-veilederen eller kommunens økonomiske rådgiver før du disponerer beløpet.

Neste ytelse i rekken for de fleste er kontantstøtte fra barnet fyller 13 måneder. Den må du også søke om selv.