Hopp til hovedinnhold

Søke om barnetrygd: når må du det, og hvordan?

Barnetrygd for barn født i Norge kommer automatisk. Fire situasjoner krever likevel at du søker — og etterbetaling gis bare tre måneder tilbake.

Publisert 20. august 2026 · Sist oppdatert 20. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Hender på tastaturet til en bærbar PC
Hender på tastaturet til en bærbar PC

De aller fleste trenger ikke å søke om barnetrygd. Er barnet født i Norge og moren registrert bosatt her, innvilger Nav barnetrygden automatisk på grunnlag av opplysningene i Folkeregisteret, som hovedregel senest to måneder etter fødselen. Du får et vedtaksbrev, og pengene kommer siste virkedag i måneden. Det følger av barnetrygdloven § 14 første ledd: «Barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes automatisk, uten at krav må settes fram.»

Automatikken har vært på plass siden 1998. Før det måtte alle sende krav — og fram til da var det en av de vanligste grunnene til at familier gikk glipp av penger.

De fire tilfellene der du må søke

Barnetrygdloven § 14 andre ledd ramser opp når krav likevel må settes fram, på skjema fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet:

  1. Bokstav a — mor er ikke registrert bosatt i Norge etter folkeregisterloven. Automatikken bygger på Folkeregisteret, og finnes ikke mor der, finnes det ingenting å utløse barnetrygden med.
  2. Bokstav b — barnet er eldre enn seks måneder når retten inntrer. Dette gjelder også barn som tidligere har hatt norsk barnetrygd, for eksempel etter et opphold i utlandet. Kommer familien tilbake til Norge med en femåring, må det søkes.
  3. Bokstav c — det gjelder utvidet barnetrygd etter § 9. Utvidet barnetrygd til enslige forsørgere blir aldri innvilget automatisk. Småbarnstillegget derimot får du automatisk hvis du fyller vilkårene.
  4. Bokstav d — retten skal vurderes etter EØS-avtalen eller en annen trygdeavtale. Arbeider en av foreldrene i et annet EØS-land, eller bor barnet i et annet EØS-land mens en forelder jobber i Norge, er saken en EØS-sak.

Lovens fire bokstaver fanger ikke opp alt som i praksis må søkes om, rett og slett fordi Nav ikke har grunnlag for å innvilge automatisk. Nav oppgir i tillegg disse situasjonene:

  • foreldrene ønsker at far skal få utbetalingen
  • foreldrene har skriftlig avtalt delt fast bosted og ønsker delt utbetaling — da må begge søke
  • du er verge for barnet (og da er det barnet som står som søker)
  • du er fosterforelder
  • barnet er ikke født i Norge
  • far får eller har fått barnetrygd for andre barn

Er du i tvil om du i det hele tatt oppfyller vilkårene, se gjennomgangen av hvem som har rett til barnetrygd først.

Slik søker du

Søknaden sendes digitalt på nav.no med BankID, og du finner den under nav.no/barnetrygd. Kravet skal etter § 14 tredje ledd i alminnelighet settes fram av den barnet bor fast sammen med. Bor barnet sammen med begge foreldrene, søker én av dem.

Skjemaene du kan komme til å trenge:

SkjemaNummerNår du bruker det
Søknad om barnetrygd (papir)Nav 33-00.08Når du ikke kan søke digitalt
Ettersending av dokumentasjonNAV 33-00.07Når Nav ber om vedlegg etter at søknaden er sendt
Tilleggsskjema ved utbetaling etter EØS-avtalenNAV 34-00.15I EØS-saker, i tillegg til selve søknaden

Hva du må dokumentere, avhenger av situasjonen. Ved delt utbetaling må den skriftlige avtalen om delt fast bosted legges ved. Har du avsluttet et samboerforhold med felles barn under 16 år og søker utvidet barnetrygd, kreves meklingsattest. Er dere skilt eller separert, legger du ved bevillingen. Er du fosterforelder, kreves dokumentasjon på fosterforholdet, og bor barnet i utlandet, kreves fødselsattest.

Send søknaden selv om du mangler et vedlegg. Kravet regnes som satt fram den dagen søknaden kommer inn, og det er den datoen som styrer hvor langt tilbake du kan få etterbetalt. Dokumentasjonen ettersender du med skjema NAV 33-00.07.

Hvem får pengene når søknaden er innvilget?

Ved automatisk innvilgelse går barnetrygden til barnets mor, jf. barnetrygdloven § 12 andre ledd. Det samme gjelder når foreldrene bor sammen og begge har søkt. Skal far ha utbetalingen i stedet, må foreldrene melde fra om det — det skjer ikke ved å krysse av i et felt i fødselsmeldingen. Se hvem som får barnetrygden utbetalt.

Nav utbetaler til det kontonummeret du har registrert hos etaten, ikke til den kontoen lønnen din går til. Har du byttet bank, må kontonummeret oppdateres på nav.no, ellers stopper utbetalingen opp. Framgangsmåten for både kontobytte og endring av mottaker står i artikkelen om å bytte mottaker og kontonummer.

Hvor lang tid tar det?

Nav oppgir per 20. august 2026 disse forventede saksbehandlingstidene:

SakstypeForventet saksbehandlingstid
Søknad om barnetrygd3 måneder
EØS-søknad9 måneder
Klage til Nav-enhet10 uker
Klage eller anke til Nav klageinstans3 måneder

EØS-sakene tar lang tid fordi Nav må hente dokumentasjon fra myndighetene i det andre landet gjennom såkalte SED-dokumenter. Ni måneder er lang tid å vente på penger man har krav på, men etterbetalingen regnes fra måneden kravet ble satt fram — ikke fra vedtaksdatoen. Du taper altså ingenting på selve ventetiden, forutsatt at du søkte i tide. Tallene endres uten varsel; sjekk dem på nav.no før du planlegger etter dem.

Vedtaket kom ikke innen to–tre måneder

Har du fått barn i Norge og det har gått over to måneder uten at det er kommet et vedtak eller en utbetaling, er det noe som har stoppet opp. Det vanligste er at Folkeregisteret mangler en opplysning, at farskapet ikke er registrert, eller at Nav har sendt en henvendelse du ikke har fanget opp.

Gjør dette, i denne rekkefølgen:

  1. Sjekk innboksen din på nav.no og digital post. Nav sender vedtak og henvendelser digitalt.
  2. Kontroller at barnet er registrert i Folkeregisteret med riktig adresse, og at kontonummeret ditt hos Nav er oppdatert.
  3. Kontakt Nav og spør om saken din krever søknad. Får du beskjed om det, søk samme dag.
  4. Har du grunn til å tro at saken er glemt: send søknad uansett. En overflødig søknad koster ingenting, mens en uteblitt søknad kan koste deg måneder med barnetrygd.

Punkt fire er det viktigste. Nav opplyser at barnetrygd for barn født i Norge innvilges automatisk «som hovedregel», og hovedregler har unntak.

Etterbetaling: tre måneder, unntaksvis tre år

Barnetrygdloven § 11 andre ledd setter hovedregelen:

«Barnetrygd gis for opptil tre måneder før den kalendermåneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene for rett til stønad var oppfylt i denne perioden.»

Søker du i november, kan du altså få barnetrygd fra august og framover — ikke lenger tilbake, uansett hvor lenge du har oppfylt vilkårene. Dette er grunnen til at utvidet barnetrygd bør søkes med en gang samlivsbruddet er et faktum. Venter du et halvt år, er halvparten av pengene tapt.

Tredje ledd åpner for inntil tre år tilbake, men bare i to tilfeller: når det er åpenbart at den som har rett til ytelsen ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere, eller når Nav har gitt misvisende opplysninger. Terskelen ligger høyt — «åpenbart» er lovens eget ord — og typiske eksempler er alvorlig sykdom eller andre forhold som gjorde det umulig å handle. At man ikke visste om ordningen, holder ikke. Mer om regnestykket i artikkelen om etterbetaling av barnetrygd.

Avslag eller feil beløp

Klagefristen er seks uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket, og opprettholder de avgjørelsen, går saken videre til Nav klageinstans. Deretter kan vedtaket ankes til Trygderetten, også med seks ukers frist. Det står i vedtaket hvem du skal klage til og hvordan. Se klage på vedtak om barnetrygd for framgangsmåten.

Er søknaden innvilget, men beløpet lavere enn ventet, er det ofte fordi barnetrygden er delt mellom foreldrene, eller fordi et tillegg er avslått. Da er det verdt å lese vedtaket nøye før du klager — og å sammenlikne med beløpene i oversikten over hva barnetrygd er.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg søke om barnetrygd når jeg har fått barn?

Nei, ikke hvis barnet er født i Norge og du som mor er registrert bosatt her. Da innvilger Nav barnetrygden automatisk, som hovedregel senest to måneder etter fødselen. Du må søke hvis mor ikke er registrert bosatt i Norge, hvis barnet er over seks måneder når retten inntrer, hvis du søker utvidet barnetrygd, eller hvis saken skal vurderes etter EØS-avtalen.

Hvor lang tid tar det å få svar på søknaden?

Nav oppgir per 20. august 2026 en forventet saksbehandlingstid på tre måneder for søknader om barnetrygd og ni måneder for EØS-saker. EØS-sakene tar lengre tid fordi Nav må hente dokumentasjon fra utenlandske myndigheter. Etterbetalingen regnes fra måneden kravet ble satt fram, ikke fra vedtaksdatoen, så du taper ikke penger på ventetiden.

Hvor langt tilbake kan barnetrygd etterbetales?

Hovedregelen i barnetrygdloven § 11 andre ledd er opptil tre måneder før den kalendermåneden kravet ble satt fram. Inntil tre år kan gis når det er åpenbart at den berettigede ikke var i stand til å søke tidligere, eller når Nav har gitt misvisende opplysninger. Terskelen for treårsregelen er høy, og manglende kjennskap til ordningen er ikke nok.

Hvilket skjema bruker jeg for å søke om barnetrygd?

Søknaden sendes normalt digitalt på nav.no med BankID. Papirskjemaet heter Nav 33-00.08 (Søknad om barnetrygd). Skal du ettersende dokumentasjon, bruker du NAV 33-00.07. I saker som skal vurderes etter EØS-avtalen må du i tillegg fylle ut NAV 34-00.15, tilleggsskjema ved utbetaling av barnetrygd etter EØS-avtalen.

Hva gjør jeg hvis barnetrygden ikke har kommet etter tre måneder?

Sjekk først innboksen på nav.no og at barnet er riktig registrert i Folkeregisteret. Kontakt så Nav og spør om saken din krever søknad. Får du ikke et klart svar, send søknad uansett — en overflødig søknad koster ingenting, mens ventetid koster deg etterbetaling, siden barnetrygd bare gis tre måneder tilbake fra måneden kravet kom inn.

Må begge foreldrene søke ved delt bosted?

Ja, hvis dere vil ha delt utbetaling. Barnetrygdloven § 14 fjerde ledd krever at begge foreldrene setter fram krav når begge fyller vilkårene etter § 2 tredje ledd. Det holder ikke å sende inn avtalen om delt fast bosted alene. Mottar den ene allerede løpende barnetrygd, regnes det i praksis som et krav, slik at det er nok at den andre søker.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.