Barnetrygd for flyktninger og nyankomne: fra når gjelder den?

Har barnet søkt asyl i Norge, regnes det tidligst som bosatt her fra og med den kalendermåneden det treffes vedtak om asyl eller oppholdstillatelse. Har barnet oppholdstillatelse etter reglene om kollektiv beskyttelse, regnes det tidligst som bosatt fra og med kalendermåneden den første ettårige oppholdstillatelsen utløper — altså normalt et helt år senere. Barnetrygd gis så fra og med måneden etter at retten inntrer. Ankomstdatoen og tiden i mottak har ingen betydning for startpunktet.

Disse to reglene står i barnetrygdloven § 4 fjerde og femte ledd, og de er de eneste stedene i loven der ventetiden er skrevet inn i selve bosettingsvilkåret. Resten av vurderingen følger de vanlige reglene i § 4, som er gjennomgått ledd for ledd i artikkelen om når et barn regnes som bosatt i Norge.

Barn som har søkt asyl — § 4 fjerde ledd

«Barn som har søkt asyl i Norge, eller som er barn av personer som har søkt asyl her, anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåneden det er gjort vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge.»

Regelen treffer to grupper: barnet som selv har søkt asyl, og barnet til en asylsøker. Tiden fra ankomst til vedtak teller ikke, uansett hvor lang den er. Det er heller ikke søknadsdatoen som gjelder, men datoen for vedtaket.

Et eksempel gjør regnestykket tydelig. En familie kommer til Norge i mai 2025 og bor i mottak mens saken behandles. UDI innvilger oppholdstillatelse 20. januar 2026. Barna regnes da tidligst som bosatt fra og med januar 2026, og barnetrygden løper fra februar 2026, jf. barnetrygdloven § 11 første ledd om at barnetrygd gis fra og med kalendermåneden etter at retten inntrer. For de åtte månedene i mottak gis det ingen barnetrygd.

Kollektiv beskyttelse — § 4 femte ledd

«Barn som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 annet ledd, eller barn av personer som har slik oppholdstillatelse, anses tidligst som bosatt i riket fra og med kalendermåneden den første ettårige oppholdstillatelsen utløper.»

Utlendingsloven § 34 andre ledd er hjemmelen for kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Den første tillatelsen gis for ett år. Femte ledd i barnetrygdloven ble tilføyd ved lov 25. juni 2024 nr. 53 og trådte i kraft 1. juli 2024.

Dette er regelen som treffer ukrainske familier. Fikk familien sin første ettårige tillatelse 15. mars 2025, utløper den 15. mars 2026. Barna anses da tidligst som bosatt fra og med mars 2026, og barnetrygden løper fra april 2026. Det er ikke fornyelsen av tillatelsen som utløser retten, men utløpet av den første — datoen ligger altså fast fra dag én, og du kan regne den ut selv så snart du har vedtaksdatoen.

Regelen gjelder bare startpunktet for barnetrygden. Den sier ingenting om retten til opphold, barnehageplass, skolegang eller andre ytelser, som følger hvert sitt regelsett. At familien i mellomtiden har fått en fornyet tillatelse, flytter heller ikke skjæringspunktet: det er utløpet av den første ettårige tillatelsen som teller.

Overføringsflyktninger: fra måneden etter ankomst

Overføringsflyktninger — ofte kalt kvoteflyktninger — er i en annen stilling, og det er verdt å vite om. De har allerede fått oppholdstillatelse når de kommer til Norge. UDI avgjør kort tid etter ankomsten om de får status som flyktning eller opphold på humanitært grunnlag, men det påvirker ikke den tillatelsen som allerede er gitt. Når Nav har klarlagt at det dreier seg om overføringsflyktninger, kan barnetrygd innvilges fra måneden etter ankomsten.

Situasjon	Barnet regnes tidligst som bosatt	Barnetrygden løper fra
Asylsøker	Kalendermåneden vedtaket om asyl eller oppholdstillatelse treffes	Måneden etter
Kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34 andre ledd	Kalendermåneden den første ettårige tillatelsen utløper	Måneden etter
Overføringsflyktning (kvoteflyktning)	Ved ankomst, siden tillatelsen allerede foreligger	Måneden etter ankomst

Kravet om lovlig opphold gjelder også her

Barnetrygdloven § 4 andre ledd krever lovlig opphold i Norge for både barnet og den barnet bor fast hos. Vilkåret kom inn i loven med virkning fra 1. januar 2021. Det er utlendingsmyndighetene som opplyser om en person har oppholdstillatelse eller lovlig opphold på annet grunnlag; Nav gjør ikke den vurderingen selv når UDI kan svare.

Navs rundskriv legger til et varighetskrav: tillatelsen må være gitt for et tidsrom som gir lovlig opphold i til sammen ett år eller mer, eller utlendingsmyndighetene må bekrefte at forlengelse kan påregnes slik at samlet oppholdstid overstiger ett år. Blir en tillatelse gitt i ettertid med virkning tilbake fra ankomsten, regnes familien som bosatt fra ankomsten — men utbetalingen begrenses fortsatt av tremånedersregelen for etterbetaling.

Slik søker du

Barnetrygd gis automatisk bare for barn født i Norge av en mor som er registrert bosatt her. For nyankomne familier gjelder derfor unntakene i barnetrygdloven § 14 andre ledd: krav må settes fram når barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge etter folkeregisterloven (bokstav a), og når barnet er eldre enn seks måneder på det tidspunktet retten inntrer (bokstav b). I praksis betyr det at nesten alle nyankomne familier må søke selv.

Skjemaet er NAV 33-00.07 «Søknad om barnetrygd», og den kan sendes digitalt via nav.no. Dette må følge med:

• Bekreftelse fra UDI på asylstatus, dersom dere er asylsøkere.
• Bekreftelse på oppholdstillatelse, dersom du eller barnet er utenlandsk statsborger.
• Fødselsattest for barnet, dersom barnet ikke er folkeregistrert i Norge eller bor i utlandet.

Forventet saksbehandlingstid er tre måneder for en vanlig søknad. Har saken et EØS-element — for eksempel at den andre forelderen arbeider eller bor i et annet EØS-land — er forventet behandlingstid ni måneder, fordi Nav må hente opplysninger fra utenlandske trygdemyndigheter. Trygdeforordningen gjelder for øvrig også for flyktninger og statsløse som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en medlemsstat, ikke bare for statsborgere av EØS-land.

Etterbetaling og meldeplikt

Hovedregelen er streng: barnetrygd gis for opptil tre måneder før den kalendermåneden kravet ble satt fram, forutsatt at vilkårene var oppfylt i perioden. Det finnes et snevert unntak i § 11 tredje ledd på inntil tre år, og det gjelder når det er åpenbart at den berettigede ikke var i stand til å søke tidligere, eller når Nav har gitt misvisende opplysninger. Hvordan unntakene praktiseres, er behandlet i artikkelen om etterbetaling av barnetrygd.

Når barnetrygden først løper, plikter du etter § 17 å melde fra til Nav straks, og senest innen 14 dager, om endringer som kan ha betydning for retten eller størrelsen. Det gjelder blant annet flytting, endringer i hvem barnet bor fast hos, og planlagte opphold i utlandet. Se artikkelen om meldeplikten til Nav.

Beløpet er det samme som for alle andre: 2 012 kroner per barn per måned fra 1. februar 2026, skattefritt. Bor du alene med barnet, kan du i tillegg ha rett til utvidet barnetrygd på 2 572 kroner i måneden fra samme dato, men den må du søke særskilt om. Skulle familien senere flytte videre ut av Norge, gjelder helt andre regler — de står samlet på siden om flytting til utlandet og på temasiden om barnetrygd og utland. Arbeider du i Norge mens deler av familien fortsatt bor i hjemlandet, er utgangspunktet beskrevet i artikkelen om utenlandske arbeidstakere i Norge.