Skjermtid, mobil på skolen og bilder av barna: rådene og reglene

Det finnes ingen lov som sier hvor mye skjermtid et barn kan ha, og ingen nasjonal lov om mobilforbud i skolen. Det som finnes, er Helsedirektoratets faglige råd om skjermbruk, Utdanningsdirektoratets anbefaling om mobil i skolen, og noen få lovregler som faktisk binder – blant annet om barnets rett til å bli hørt. Aldersgrensen for sosiale medier er varslet, men ikke vedtatt.

Rådene er ment som et utgangspunkt for samtalen hjemme, ikke som en fasit. Men de gir dere noe konkret å vise til når tolvåringen sier at «alle andre» får ha mobilen på rommet.

Skjermtid: Helsedirektoratets råd etter alder

Helsedirektoratet har nasjonale faglige råd om skjermbruk blant barn, unge og foresatte. Siste faglige endring ble gjort 8. januar 2026. Tallene gjelder skjermbruk på fritiden, ikke det barnet gjør på skolen.

Alder	Helsedirektoratets råd for fritiden
Under 2 år	Bør unngå skjerm
2–5 år	Maksimalt 0,5–1 time daglig, gjerne mindre
6–12 år	Maksimalt 1–1,5 time daglig, gjerne mindre
13–18 år	Maksimalt 1,5–3 timer daglig, gjerne mindre

Tre råd går igjen for alle aldersgrupper: ingen skjerm den siste timen før leggetid, ingen skjerm under måltidene, og ingen skjerm på soverommet. For ungdom formulerer direktoratet det som at mobil og nettbrett ikke skal ligge ved sengen. For barn mellom 6 og 12 år anbefaler direktoratet også at voksne begrenser tilgangen til enheter med internett, for eksempel smarttelefon, og at barnet unngår sosiale medier.

Mange foreldre opplever tallene som strenge. Det er et poeng i seg selv: en 1,5 time på en vanlig skoledag for en tiåring er ikke mye når det også skal være plass til lekser, venner og trening. Det gjør det lettere å prioritere sammen med barnet hva skjermtiden skal brukes til.

Mobil på skolen: anbefaling, ikke lov

I februar 2024 kom en nasjonal anbefaling om mobil i skolen. På barneskolen anbefales det at skolene strengt regulerer bruken av private mobiltelefoner og smartklokker både i undervisningen og i friminuttene. På ungdomsskolen anbefales streng regulering i undervisningen, og at friminuttene som hovedregel også skal være mobilfrie.

Det er ikke en lov, men en anbefaling. Reglene settes lokalt, i skolereglene som kommunen gir som forskrift etter opplæringslova § 10-7. Anbefalingen har likevel fått bred gjennomslagskraft: ifølge regjeringen hadde 96 prosent av grunnskolene innført begrensninger på mobilbruk våren 2024.

For dere som foreldre betyr det at svaret på «kan barnet ha mobilen med på skolen?» står i skolereglene til akkurat deres kommune. Der står det også hvordan skolen skal håndtere elever som trenger telefonen av helsemessige grunner – for eksempel til en insulinpumpe eller en glukosemåler.

Sosiale medier: aldersgrensen er ikke vedtatt ennå

Regjeringen har varslet en lov om aldersgrense for sosiale medier. Første utkast, som var på høring i 2025, foreslo 15 år. Etter høringen har regjeringen gått inn for at grensen skal gjelde fram til 1. januar det året barnet fyller 16 år, slik at et helt årskull får tilgang samtidig. Lovforslaget var på EØS-høring i mai 2026, og regjeringen har sagt at målet er å legge det fram for Stortinget i år.

Per oktober 2026 er loven altså ikke vedtatt, og hvordan den skal håndheves, er ikke endelig avklart. I mellomtiden gjelder plattformenes egne aldersgrenser, og Helsedirektoratets råd: barn mellom 6 og 12 år bør unngå sosiale medier, og ungdom bør følge aldersgrensene og begrense bruken.

Bilder av barna på nett

Bildet fra fotballkampen eller første skoledag er raskt delt. Men barnet har en lovfestet rett til å si sin mening om forhold som angår det. Etter barneloven § 31 skal et barn som har fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, få informasjon og mulighet til å si sin mening før det tas avgjørelser om personlige forhold. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

Paragrafen er skrevet med tanke på store avgjørelser som bosted og samvær, men prinsippet er en god rettesnor også her: et bilde av en tolvåring som ligger åpent på nettet i årevis, angår barnet selv. Spør før dere deler, og respekter et nei. Et privat album til besteforeldrene er noe annet enn en åpen profil.

KI-bilder og kildekritikk hjemme

Barna møter bilder hver dag som ser ekte ut, men som er laget av kunstig intelligens på noen sekunder. Skolen jobber med kildekritikk, men vaner som sitter, bygges hjemme også. Det enkleste spørsmålet er ofte det beste: Hvor kommer bildet fra? Hvem la det ut først, og hvorfor?

Også lærerne har fått nye verktøy. Hvordan noen bruker KI-detektorer i klasserommet, lager korte instruksjonsvideoer om læringsplattformen og ringer foreldre fra PC-en, kan du lese om i artikkelen Lærerens nye hverdag: KI-bilder, elevvideoer og foreldresamtaler fra PC-en. Den gir også et innblikk i hvorfor en score fra en detektor aldri kan være et bevis alene.

Kontakten med skolen er også digital

Ukeplaner, fraværsmeldinger og beskjeder fra kontaktlæreren kommer i dag nesten alltid gjennom en digital plattform. Det sparer tid, men gjør det også lett å gå glipp av noe. Slå på varsler fra skolens plattform, og bli enige om hvem av foreldrene som følger med. Har barnet delt bosted eller fast samvær hos begge, er det lurt at begge foreldrene har tilgang – det gjelder både beskjeder og vurderinger.

En gylden regel for foreldregruppene i meldingsappene: skriv om saken, ikke om andres barn. Konflikter mellom elever hører hjemme i en samtale med skolen, ikke i en gruppe med 25 familier.

Hva koster den digitale hverdagen?

Nettbrettet eller PC-en barnet bruker i opplæringen, skal skolen betale. Det følger av gratisprinsippet, som vi har forklart i artikkelen om skolestart og utgifter. Mobiltelefonen, abonnementet og eventuelle spill og strømmetjenester er derimot familiens kostnad.

Barnetrygden på 2 012 kroner per måned fra 1. februar 2026 er ikke øremerket, og dere bestemmer selv hva den brukes til. Men et mobilabonnement er en fast månedlig utgift som det er lurt å ta med i budsjettet fra starten av. Artiklene om hva et barn koster og budsjett for småbarnsfamilien viser hvordan barnetrygden passer inn i resten av familieøkonomien.