Utvidet barnetrygd: satsen og vilkårene i barnetrygdloven § 9

Utvidet barnetrygd er 2 572 kroner per måned fra 1. februar 2026. I januar 2026 var satsen 2 516 kroner. Omregnet til år svarer det til 30 864 kroner, og beløpet er skattefritt. Du får ett slikt beløp, uansett om du har ett barn eller fire.

Tillegget kommer på toppen av den ordinære barnetrygden du får for hvert barn. Har du ett barn, blir summen 2 012 + 2 572 = 4 584 kroner i måneden. Med to barn: 4 024 + 2 572 = 6 596 kroner. Dette er grunnen til at loven kaller det barnetrygd «for ett barn mer enn det faktiske barneantallet» — men merk at satsen for det ekstra beløpet ikke lenger er den samme som den ordinære. Den ble skilt ut som en egen, høyere sats 1. mars 2023. En samlet oversikt finner du på siden vår om satser på barnetrygd.

Periode	Utvidet barnetrygd per måned	Per år
1.1.–31.1.2026	2 516 kroner	30 192 kroner
1.2.–31.12.2026	2 572 kroner	30 864 kroner

Hovedregelen: § 9 første ledd

Vilkårene står samlet i barnetrygdloven § 9. Første ledd lyder:

«Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre.»

Det gir tre innganger. Den vanligste er at dere er ugift, skilt eller separert og ikke lenger har felles husholdning. Den andre er dødsfall: en gjenlevende ektefelle kan få utvidet barnetrygd, men Nav krever at dødsfallet er dokumentert. Er den andre forelderen forsvunnet, regnes vilkåret som oppfylt når det foreligger dødsformodningsdom eller dødsformodningskjennelse etter lov om forsvunne personer.

Den tredje setningen er en sperre, ikke en inngang: bor du i samme boenhet som barnets andre forelder, får du ikke utvidet barnetrygd — uansett hvor separate livene deres ellers er.

Hva «samme boenhet» betyr

Nav definerer boenhet i rundskrivet til § 9 som «samme leilighet eller hus som ikke er delt opp i egne enheter med separat husholdning». Bor foreldrene i samme boenhet, legger Nav til grunn at de også har felles husholdning, og det spiller ingen rolle om økonomien er atskilt. Det motsatte gjelder også: dere kan bo i samme hus, så lenge dere bor i atskilte deler av det og kan dokumentere hver deres husholdning. Sokkelleilighet med egen inngang og eget kjøkken er altså noe annet enn samme leilighet.

Fire unntak når dere fortsatt er gift

Andre ledd åpner for utvidet barnetrygd også til gifte, hvis den som søker godtgjør ett av fire forhold:

1. Faktisk separasjon. Samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst seks måneder. Dere trenger altså ikke separasjonsbevilling, men dere må kunne vise at samlivet reelt er brutt, og at det har vart et halvt år.
2. Forsvunnet ektefelle. Den ene ektefellen har vært forsvunnet i minst seks måneder. Regelen gjelder tilsvarende for forsvunnet samboer eller partner.
3. Midlertidig separasjon ved kjennelse. Ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter ekteskapsloven § 92. Dette er en avgjørelse retten treffer mens en sak om separasjon eller skilsmisse pågår.
4. Fengsel, forvaring eller tvungent helsevern. Den ene ektefellen soner en dom der den ubetingede delen av straffen er minst seks måneder, er idømt forvaring, eller er idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg og av den grunn ikke kan bo sammen med ektefellen. Utvidet barnetrygd kan også gis etter utholdt varetekt i minst seks måneder. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for samboer og partner.

Det siste punktet er det som oftest overraskes over, og det er verdt noen setninger til. Formålet er å likestille den som i praksis er blitt alene fordi partneren sitter inne, med den som er blitt alene etter et brudd. Det er forelderen som blir igjen med barnet som får tillegget — ikke den innsatte. Ved fengselsstraff løper retten fra soningen starter, og utbetalingen kommer fra måneden etter. Ved varetekt må fengslingen ha vart i minst seks måneder, og utvidet barnetrygd kan da gis fra og med den sjuende måneden. Blir den innsatte prøveløslatt, opphører retten når vedkommende kommer ut. Mer om dette står i artikkelen om barnetrygd når en forelder sitter i fengsel.

Midlertidig atskillelse gir ikke rett

Tredje ledd stenger for det motsatte tilfellet: bor foreldrene vanligvis sammen, men midlertidig hver for seg på grunn av arbeid, utdanning eller lignende, foreligger det ingen rett til utvidet barnetrygd. Pendlerukene i en annen by er altså ikke et samlivsbrudd i lovens forstand.

Samboere med felles barn under 16 år må ha meklingsattest

Femte ledd setter et tilleggsvilkår som mange går i baklås på:

«For at utvidet barnetrygd skal kunne tilstås etter samlivsbrudd mellom samboere med felles barn under 16 år, må det legges fram meklingsattest.»

Meklingsplikten følger av barneloven § 51: «Sambuarar med felles barn under 16 år skal ved samlivsbrot møte til mekling.» Meklingen skjer på familievernkontoret eller hos annen godkjent mekler. Attesten skrives ut etter én times mekling, og er dere uenige, blir dere oppfordret til å mekle i inntil tre timer — men attesten får dere altså etter den første timen. Etter barneloven § 54 er attesten gyldig i seks måneder.

Kravet gjelder også når du har særkullsbarn i tillegg til fellesbarnet, så lenge fellesbarnet er under 16 år. Har foreldrene hatt felles adresse i folkeregisteret før kravet, legger Nav normalt til grunn at dere var samboere, og da må attesten på plass. Ved samlivsbrudd mellom ektefeller kreves derimot ingen meklingsattest for barnetrygdens del — § 9 femte ledd gjelder bare samboere. Søstersiden vår om andre meklingsordninger i Norge forklarer hvordan familiemekling skiller seg fra de øvrige ordningene.

Når retten faller bort for særkullsbarn

Sjette ledd sier at det ikke foreligger rett til utvidet barnetrygd for særkullsbarn dersom stønadsmottakeren

• inngår ekteskap,
• lever i et ekteskapslignende forhold i felles husholdning uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, eller
• har eller får felles barn med en person hun eller han lever sammen med i et ekteskapslignende forhold i felles husholdning.

Merk to ting. For det første gjelder bestemmelsen bare særkullsbarn — barn du ikke har sammen med den nye ektefellen eller samboeren. For det andre spiller det ingen rolle hvem du gifter deg med: ekteskap med en som verken er barnets mor eller far, tar like fullt fra deg tillegget.

Tolvmånedersregelen teller fra dere flyttet sammen. Navs eget eksempel: flytter dere sammen 1. september, er vilkåret oppfylt 1. september året etter, og barnetrygden omregnes til ordinær fra 1. oktober. Kravet om «felles husholdning» er oppfylt så snart dere bor under samme tak, uavhengig av om økonomien er delt. Men begge vilkårene må være oppfylt: et bokollektiv eller et søskenpar som deler bolig er ikke et ekteskapslignende forhold, og tar ikke tillegget fra deg. Får du ny samboer, begynner telleverket på nytt. Har dere derimot fellesbarn i tillegg til særkullsbarnet, gjelder ikke noe varighetskrav i det hele tatt — retten faller bort fra måneden etter at fellesbarnet er født, eller fra måneden etter at dere flytter sammen. Detaljene står i artikkelen om ny samboer og stefamilie.

Endringer skal du melde til Nav straks, og senest innen 14 dager, jf. barnetrygdloven § 17. Uteblir meldingen, ender det gjerne med et tilbakekrevingskrav.

Andre omsorgspersoner enn foreldrene

Fjerde ledd sier at hele paragrafen gjelder tilsvarende for annen omsorgsperson som barnet bor fast hos og som fyller vilkårene. En bestemor eller en tante som har barnet boende fast hos seg, og som selv er enslig, kan altså få utvidet barnetrygd på samme grunnlag som en forelder.

Slik får du den — og hvorfor du bør søke i dag

Utvidet barnetrygd kommer aldri automatisk. Barnetrygdloven § 14 andre ledd bokstav c krever at det settes fram krav, og skjemaet er Nav 33-00.08 «Søknad om barnetrygd». Er du samboer med felles barn under 16 år, legg ved meklingsattesten.

Har barnet delt fast bosted etter barneloven § 36, kan utvidet barnetrygd deles: hver forelder kan få 50 prosent av det tillegget vedkommende utløser rett til, og den ene kan få sin halvpart selv om den andre ikke oppfyller vilkårene i § 9. Hvordan det slår ut i praksis, står i artikkelen om delt bosted og barnetrygd. Er du enslig forsørger og lurer på hvilke andre rettigheter som følger med, er den arvede artikkelen vår om rettighetene til enslige foreldre et naturlig neste steg. Får du i tillegg full overgangsstønad og har barn under tre år, bør du sjekke småbarnstillegget.