Tilbakekreving av barnetrygd: når må du betale tilbake?

Nav kan kreve tilbake barnetrygd du ikke skulle hatt, men ikke i alle tilfeller. Hjemmelen er barnetrygdloven § 13, og den skiller skarpt mellom to situasjoner: de tilfellene der du selv har hatt en finger med i spillet, og de tilfellene der feilen er Navs alene. I den andre gruppen kan Nav bare kreve tilbake det beløpet som fortsatt er i behold da du ble kjent med at utbetalingen var feil. Har pengene gått til husleie og mat, er de som regel ikke i behold.

Paragrafen ble endret med virkning fra 1. januar 2026. Endringen gjelder hvem som krever inn pengene, ikke når Nav har rett til å kreve dem tilbake.

Første ledd: de tre grunnlagene

Barnetrygdloven § 13 første ledd gir Nav tre alternative grunnlag for å kreve tilbake. Det holder at ett av dem er oppfylt:

«Dersom noen har mottatt barnetrygd etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Barnetrygd kan også kreves tilbake når stønadsmottakeren eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Arbeids- og velferdsetatens side og støttemottakeren burde ha forstått dette.»

Det første alternativet — i strid med redelighet og god tro — rammer den som visste eller måtte forstå at pengene ikke var hennes. Det andre — uaktsomt gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger — er det praktisk viktigste, og det som fanger opp den som glemte å melde fra om en ny samboer eller om at barnet flyttet. Merk at det gjelder også opplysninger gitt av «noen som har handlet på hans eller hennes vegne»: en verge, en fullmektig eller en advokat.

Det tredje alternativet gjelder når Nav har rotet, men du burde ha skjønt det. Fikk du plutselig dobbel barnetrygd i tolv måneder uten at noe i livet ditt hadde endret seg, er det vanskelig å hevde at du ikke burde ha forstått det. Fikk du 44 kroner for mye i måneden fordi en satsendring ble feil registrert, er det en helt annen sak.

Andre ledd: særlige grunner — og beløpet som er i behold

Er ingen av de tre grunnlagene oppfylt, gjelder andre ledd. Da kan Nav bare kreve tilbake «dersom særlige grunner gjør det rimelig». Loven peker selv ut to momenter i den vurderingen: hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen, og om du har innrettet deg i tillit til utbetalingen.

Og her ligger den viktigste begrensningen i hele paragrafen: kravet etter andre ledd «er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig». Har du brukt pengene på løpende utgifter, er de ikke i behold. Står de på konto eller er de brukt på noe du kunne solgt igjen, kan de være det. Det er Nav som må sannsynliggjøre at beløpet er i behold — ikke du som må bevise at det er brukt opp.

	§ 13 første ledd	§ 13 andre ledd
Når brukes det	Uredelighet, uaktsomme feilopplysninger, eller Navs feil som du burde ha forstått	Alle andre tilfeller
Tilleggsvilkår	Ingen ut over grunnlaget selv	«Særlige grunner gjør det rimelig»
Hvor mye kan kreves	Hele det feilutbetalte beløpet	Bare beløpet som er i behold
Kan dekkes ved trekk eller innkreving	Ja, jf. tredje ledd	Tredje ledd viser bare til første ledd

Et eksempel gjør forskjellen tydelig. Si at du fikk utvidet barnetrygd i åtte måneder etter at eksen flyttet inn igjen. Utvidet barnetrygd er 2 572 kroner per måned fra 1. februar 2026, altså 20 576 kroner for åtte måneder. Meldte du ikke fra om at dere flyttet sammen, bygger Nav som regel på første ledd, og hele beløpet kan kreves. Skyldtes feilen at Nav registrerte adresseendringen din feil, og du ikke hadde grunn til å oppdage det, må Nav over på andre ledd — og da er kravet begrenset til det du fortsatt hadde igjen den dagen du fikk vite om feilen.

Slik går en tilbakekrevingssak

Nav skal sende deg et forhåndsvarsel før vedtaket treffes, jf. forvaltningsloven § 16. Varselet skal si hvilken periode og hvilket beløp saken gjelder, hvilket grunnlag Nav bygger på, og gi deg en frist til å uttale deg. Bruk den fristen. Det er lettere å få Nav til å legge riktig faktum til grunn før vedtaket enn å få det endret etterpå.

Aktsomhetsvurderingen er individuell. Det er ikke nok at Nav i ettertid mener at «dette burde alle skjønt». Nav skal se på hva som faktisk sto i vedtaksbrevet du fikk, hvor tydelig informasjonen om meldeplikten var, og hvilken situasjon du var i. En stønadsmottaker som nettopp har vært gjennom et samlivsbrudd og har fått fem brev fra Nav på tre uker, står i en annen stilling enn en som har mottatt uendret barnetrygd i ti år.

Skriv i svaret ditt hva som faktisk skjedde, når du fikk vite om feilen, og hva pengene gikk til. Legg ved kontoutskrift hvis den viser at beløpet gikk rett ut igjen. Mener du at du meldte fra i tide, oppgi dato og kanal — en melding sendt gjennom innboksen på nav.no er sporbar.

Deretter kommer vedtaket. Det kan du klage på innen seks uker etter barnetrygdloven § 15. Klag både på grunnlaget, på beløpet og på perioden, hvis du er uenig i mer enn én ting — klageinstansen prøver bare det du har klaget på.

Trekk i framtidig barnetrygd, eller innkreving

Barnetrygdloven § 13 tredje ledd sier hvordan pengene hentes inn:

«Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.»

Legg merke til at tredje ledd bare viser til krav etter første ledd. Trekk i løpende barnetrygd er i praksis den vanligste måten, og for de fleste den mildeste: kravet nedbetales over tid uten at det havner hos noen andre. Har du fortsatt løpende barnetrygd, be om at kravet dekkes slik, og be om en trekksats du faktisk klarer.

Er det ingen løpende barnetrygd å trekke i, går kravet til Innkrevingsmyndigheten. Det er nytt fra 1. januar 2026. Tidligere sto det «bidragsinnkrevingsloven» i lovteksten, altså Navs egen innkreving. Fra 2026 er Statens innkrevingssentral, Nav Innkreving og Skatteetatens egen skatte- og avgiftsinnkreving slått sammen til én innkrevingsmyndighet i Skatteetaten. Innkrevingsforskriften § 2-8 nevner uttrykkelig «feilaktig utbetalt barnetrygd etter barnetrygdloven § 13» blant kravene den nye myndigheten krever inn.

At vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg, betyr at kravet kan tvangsinndrives uten å gå veien om forliksrådet eller en dom. I praksis kan det ende med utleggstrekk i lønn eller utlegg i formuesgoder. Søstersiden vår om tvangsfullbyrdelse forklarer hva en utleggsforretning gjør med kredittverdigheten din.

Renter: ingen hjemmel i barnetrygdloven — men i innkrevingsloven

Barnetrygdloven § 13 har ingen egen rentebestemmelse, og Navs rundskriv slår uttrykkelig fast at folketrygdloven § 22-17 a om rentetillegg ved tilbakekreving ikke gjelder for barnetrygd. Nav legger altså ikke rente på selve tilbakekrevingsvedtaket slik etaten gjør i mange folketrygdsaker.

Men når kravet går til innkreving, gjelder innkrevingsloven § 15. For krav der ingen annen forsinkelsesreaksjon er fastsatt, påløper forsinkelsesrente etter den ordinære satsen fastsatt med hjemmel i forsinkelsesrenteloven § 3. Renten løper fra 30 dager etter at det er gitt varsel om at rente vil påløpe ved forsinket betaling. Barnetrygd er ikke på unntakslisten i innkrevingsforskriften § 15-1, slik for eksempel tilbakebetalt bostøtte og feilutbetalt bidrag er. Konklusjonen er at renten kan komme — men først etter varsel, og først etter 30 dager.

Innkrevingsloven § 15 femte ledd har en viktig sikkerhetsventil: det skal ikke svares forsinkelsesrente dersom forsinkelsen er framkalt ved forhold på kreditors side. Har Nav eller Innkrevingsmyndigheten selv brukt måneder på å svare deg, si fra om det skriftlig. Vil du regne på hva renten utgjør, forklarer søstersiden vår hvordan forsinkelsesrente regnes ut dag for dag.

Betalingsavtale — og hva du ikke kan klage på

Innkrevingsmyndigheten kan tilby deg en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig, jf. innkrevingsloven § 17 første ledd. Be om det skriftlig, og legg ved en enkel oversikt over inntekt og faste utgifter. Merk at beslutninger om betalingsavtale etter § 17 tredje ledd ikke regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven — får du avslag, er det ingen klagerett på selve avslaget. Selve tilbakekrevingsvedtaket kan du derimot alltid klage på.

Inkassoloven gjelder ikke for Innkrevingsmyndighetens virksomhet, jf. innkrevingsloven § 4 andre ledd. Du skal altså ikke få inkassosalær på toppen av et barnetrygdkrav som kreves inn av staten.

Hvor gamle krav kan Nav ta?

Barnetrygdloven har ingen egen foreldelsesfrist, så den alminnelige treårsfristen i foreldelsesloven gjelder. Barnetrygdloven § 13 fjerde ledd har likevel en særregel: trekk i barnetrygd avbryter foreldelsen, og virkningen varer i ett år etter at trekket opphørte. Det står mer om dette i artikkelen om foreldelse av barnetrygdkrav.

Var feilutbetalingen din egen forglemmelse, er det verdt å lese hva som skiller en uaktsom feil fra et forsettlig forhold. Grensen mot straff går ved barnetrygdloven § 23, og den er behandlet i artikkelen om uriktige opplysninger til Nav. Den beste forsikringen mot hele problemet er å melde fra til Nav innen 14 dager når noe endrer seg. Vilkårene for barnetrygd i kortform står på siden om regelverket for barnetrygd.

Får du et forhåndsvarsel i posten: svar på det, og svar med datoer. Det er det enkleste grepet som faktisk flytter en tilbakekrevingssak.