Hva koster et barn, og hvor mye av det dekker barnetrygden?

Etter SIFOs referansebudsjett for 2026 koster et barn mellom 3 020 og 8 188 kroner i måneden i individspesifikke forbruksutgifter, avhengig av alder og kjønn. Barnetrygden er 2 012 kroner per måned fra 1. februar 2026. Den dekker altså rundt to tredjedeler av utgiftene til et nyfødt barn, under halvparten fra ettårsalderen, og bare en fjerdedel for en sekstenåring — og da er verken bolig, strøm, barnehage eller SFO regnet med.

SIFOs referansebudsjett er den nærmeste norske fasiten vi har. Det er utarbeidet av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, prismåles hvert år i februar, og brukes blant annet av Nav og kommunene når livsopphold skal vurderes. 2026-tallene under er hentet fra SIFOs egen kalkulator.

Individspesifikke utgifter per barn per måned, 2026

Kolonnen til høyre viser hvor stor andel barnetrygden på 2 012 kroner utgjør av beløpet. Der jenter og gutter har ulike tall, gjelder andelen jentekolonnen.

Aldersgruppe	Jente per måned	Gutt per måned	Barnetrygdens andel
0–5 måneder	3 020 kr	3 020 kr	67 %
6–11 måneder	4 455 kr	4 455 kr	45 %
1 år	4 340 kr	4 340 kr	46 %
2 år	4 100 kr	4 100 kr	49 %
3 år	4 260 kr	4 260 kr	47 %
4–5 år	4 535 kr	4 535 kr	44 %
6 år	5 463 kr	5 463 kr	37 %
7–9 år	6 068 kr	6 068 kr	33 %
10 år	6 498 kr	6 338 kr	31 %
11–13 år	7 058 kr	6 988 kr	29 %
14 år	7 438 kr	7 388 kr	27 %
15–17 år	7 808 kr	8 188 kr	26 %

Mønsteret er tydelig: utgiftene stiger jevnt gjennom hele oppveksten, mens barnetrygden er den samme hele veien. Den forhøyede satsen for barn under seks år ble avviklet 1. september 2024, da satsene ble like. Resultatet er at ordningen dekker mest der utgiftene er lavest — de første månedene — og minst i tenårene, når mat, klær og fritid koster mest.

Det er verdt å se på hva som ligger inne i tallene. For en jente på 7–9 år fordeler de 6 068 kronene seg på mat og drikke 3 190 kroner, klær og sko 1 010 kroner, personlig pleie 270 kroner, lek og mediebruk 1 260 kroner og kollektivreiser 338 kroner. For et spedbarn på 0–5 måneder er postene mat og drikke 1 065 kroner, klær og sko 730 kroner, personlig pleie 530 kroner, lek og mediebruk 160 kroner og spedbarnsutstyr 535 kroner. Mat er den største enkeltposten i nesten alle aldersgrupper.

Regnet om til år

Månedstall er lette å undervurdere. Et barn på 7–9 år koster 72 816 kroner i året i individspesifikke utgifter etter SIFOs 2026-satser. Barnetrygden gir 24 144 kroner i året for samme barn fra 1. februar 2026. Differansen på nesten 49 000 kroner må dekkes av familiens øvrige inntekt — og igjen: uten at bolig, strøm, SFO eller ferie er med i tallet. For en femtenåring er årsutgiften 93 696 kroner for en jente og 98 256 kroner for en gutt, mot den samme barnetrygden på 24 144 kroner.

Barn nummer to koster mindre — men gir like mye barnetrygd

Barnetrygden er 2 012 kroner for hvert barn, uten gradering. Det er ikke slik utgiftene oppfører seg. Sengetøy, barnevogn, bilsete, klær og bøker går i arv, boligen er som regel allerede stor nok, og matlagingen skalerer bedre for fire enn for tre. Denne effekten er så veletablert at offisiell statistikk regner med den: SSB bruker EU-skalaen når inntekt skal sammenlignes mellom husholdninger av ulik størrelse, der den første voksne teller 1, den andre voksne 0,5 og hvert barn 0,3.

Praktisk betyr det at det andre og tredje barnet gir familien full barnetrygd, mens merutgiften er lavere enn for det første. Den samme logikken ligger bak søskenmoderasjonen i barnehagen, som gir minst 30 prosent avslag for barn nummer to og gratis plass fra barn nummer tre. Det er ett av få steder i norsk familieøkonomi der ordningen faktisk følger utgiftskurven.

Hva referansebudsjettet ikke inneholder

Dette er det viktigste å forstå før du bruker tallene på din egen familie. SIFO skriver selv at budsjettet «ikke omfatter alle utgifter som en person eller en familie kan ha, som for eksempel utgifter knyttet til bolig (inkludert strømutgifter og vedlikehold), tobakk og alkohol, kostbare eller utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, «uteliv» og helsetjenester utover ett årlig lege- og tannlegebesøk».

Bolig er utelatt, og bolig er som regel den største merutgiften ved å få barn. Går familien fra toroms til treroms, koster det langt mer i året enn hele barnetrygden. Det samme gjelder et barn som driver med langrenn eller ishockey — SIFO regner et vanlig, ikke utstyrskrevende, fritidsnivå.

I tillegg kommer det SIFO kaller husholdsspesifikke utgifter: andre dagligvarer, husholdningsartikler, møbler, mediebruk og fritid og bilkostnader. Barnehage og SFO regnes også som egne husholdsposter og ligger ikke i tallene i tabellen. Hva de koster i 2026, står i artikkelen om makspris i barnehagen og gratis SFO.

To eksempelfamilier

SIFO regner også på hele husholdninger. Eksempelfamilien i referansebudsjettet består av mor, far og to barn på 5 og 11 år, med bensinbil. I 2026 anslår SIFO at denne familien bruker 462 456 kroner i året på nødvendig forbruk, tilsvarende 38 538 kroner i måneden. Sammenlignet med 2025 har månedsutgiftene økt med 610 kroner, altså 7 316 kroner i året. SIFO peker selv på at økningen i 2026 er lavere enn året før, blant annet fordi barnehage er blitt billigere.

Barnetrygden for to barn er 4 024 kroner i måneden fra 1. februar 2026. Målt mot eksempelfamiliens 38 538 kroner utgjør det 10,4 prosent av det nødvendige forbruket — og da er husleie eller boliglån ikke med i nevneren. Det gir et brukbart bilde av hva ordningen er: et bidrag, ikke en finansiering.

Den andre eksempelfamilien er en familie med en datter på 15 år og bensinbil. Deres månedsutgifter var 33 456 kroner i februar 2026, 939 kroner mer enn i februar 2025, om lag tre prosents økning. Over fem år har utgiftene til denne familien steget fra 27 854 kroner i februar 2022 til 33 456 kroner i februar 2026 — 5 611 kroner mer i måneden, eller rundt tjue prosent. For småbarnsfamilien i samme periode var økningen 5 152 kroner i måneden, 15,4 prosent, som svarer til 61 816 kroner i året.

Hva et barn koster fram til 18 år finnes det ikke noe offisielt tall for

Spørsmålet stilles ofte, og du vil finne mange svar på det. Ingen av dem har offisiell dekning i Norge. SIFO publiserer ikke noe totaltall for hva et barn koster fram til myndighetsalder, og vi har ikke funnet noen annen norsk offentlig beregning som gjør det. Vi oppgir derfor ikke et slikt tall her.

Grunnen er ikke at ingen har regnet. Grunnen er at regnestykket ikke lar seg gjøre på en måte som holder. De største utgiftene ved å ha barn — større bolig, tapt arbeidsinntekt i småbarnsårene, bil — kan ikke tilordnes ett barn på en meningsfull måte. Å legge sammen atten års månedsbeløp i dagens kroner gir dessuten et tall som verken tar hensyn til prisstigning eller til at forbruket faktisk endrer seg med inntekten.

Det som er dokumentert, er nettopp tabellen over: hva et akseptabelt forbruksnivå koster per aldersgruppe, i 2026-kroner, for de postene SIFO faktisk måler. Det er tallene du kan bruke når du skal sette opp et budsjett for småbarnsfamilien, eller vurdere hva som blir igjen hvis du velger å spare barnetrygden. Hva barnetrygden samlet gir fram til attenårsdagen, kan du derimot regne ut nøyaktig med kalkulatoren for hele oppveksten — den siden av regnestykket er kjent.

Når utgiftene er større enn inntektene

Tallene over sier noe om hvor presset mange familier er. I perioden 2022–2024 levde 98 700 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, 10,2 prosent av alle barn, ifølge SSB. Blant barn av enslige forsørgere var andelen 25,6 prosent. SSB skriver at barnefamilier har hatt en relativt god inntektsutvikling de siste årene, og at «økningen i barnetrygd har også spilt inn og bidratt til å løfte noen barnefamilier over lavinntektsgrensen».

Er avstanden mellom utgifter og inntekt for stor, finnes det behovsprøvde ordninger i tillegg. Hvordan barnetrygden slår inn i dem — den regnes som inntekt ved økonomisk sosialhjelp, men normalt ikke ved bostøtte — er forklart i artikkelen vår om hvordan barnetrygd påvirker sosialhjelp og bostøtte. Andre stønader til barnefamilier er samlet under stønader og støtteordninger.