Utenlandsk arbeidstaker i Norge: når får du barnetrygd?

Er du EØS-borger og arbeider i Norge, kan du ha rett til barnetrygd selv om du skal være her i mindre enn tolv måneder. Er du statsborger i et land utenfor EØS, må du derimot være bosatt her etter barnetrygdloven § 4 — altså planlegge et sammenhengende opphold på mer enn tolv måneder — være registrert i folkeregisteret og ha lovlig opphold. Det er hovedskillet, og det følger av at arbeidet i seg selv gjør Norge til lovvalgsland for en EØS-borger etter trygdeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstav a.

Satsen er den samme for alle: 2 012 kroner per barn per måned fra 1. februar 2026, eller 24 144 kroner i året. Barnetrygden er ikke behovsprøvd, og den stiller ingen krav til statsborgerskap i seg selv.

Når hele familien bor i Norge

Nav formulerer utgangspunktet slik: når hele familien bor i Norge og skal være bosatt her i mer enn tolv måneder, kan du ha rett til barnetrygd. Det gjelder alle utenlandske statsborgere som er bosatt i Norge, registrert i folkeregisteret og som har oppholdstillatelse eller lovlig opphold på annet grunnlag.

For EØS-borgere er terskelen lavere. Er du statsborger i et EØS-land, eller i familie med en EØS-borger, og arbeider i Norge, kan du ha rett til barnetrygd selv om oppholdet er kortere enn tolv måneder. Nordisk konvensjon og enkelte trygdeavtaler kan i tillegg gjøre at statsborgere fra land utenfor EØS blir omfattet av forordningen — se oversikten over trygdeavtaler og barnetrygd.

Ved innflytting er det sannsynliggjøringen ved ankomst som avgjør. Navs rundskriv sier at retten til barnetrygd foreligger fra innflytting når det allerede da er sannsynliggjort at oppholdet vil overstige tolv måneder. Blir det først senere klart at oppholdet blir så langt, regnes barnet som bosatt fra ankomsten — men utbetalingen begrenses likevel av tremånedersregelen for etterbetaling i barnetrygdloven § 11 andre ledd. Hele bosettingsvurderingen er gjennomgått i artikkelen om når et barn regnes som bosatt i Norge.

Kravet om lovlig opphold

Barnetrygdloven § 4 andre ledd er kort og gjelder begge parter:

«Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge.»

Leddet ble tilføyd ved lov 19. juni 2020 nr. 73 og trådte i kraft 1. januar 2021. Det er utlendingsmyndighetene som opplyser om en person har oppholdstillatelse eller lovlig opphold på annet grunnlag. Etter utlendingsloven av 2008 kreves oppholdstillatelse for utenlandske statsborgere som tar opphold i Norge lenger enn tre måneder; foreligger den ikke, er oppholdet ikke lovlig. Statsborgere fra Danmark, Finland, Island og Sverige er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse.

Rundskrivet stiller også et varighetskrav til selve tillatelsen: den må gis for et tidsrom som gir lovlig opphold i til sammen ett år eller mer, eller utlendingsmyndighetene må bekrefte at forlengelse kan påregnes slik at samlet oppholdstid overstiger ett år. Er tillatelsen ikke gitt når dere kommer, regnes dere ikke som bosatt før den eventuelt foreligger — men får dere den senere med virkning tilbake fra ankomsten, regnes dere som bosatt fra ankomsten.

Etter fem års sammenhengende lovlig opphold får EØS-borgere og familiemedlemmene deres varig oppholdsrett etter utlendingsloven § 116. Den inntrer uavhengig av om det er søkt om den, så lenge vilkårene er oppfylt.

D-nummer, folkeregistrering og hvorfor du må søke

Barnetrygd for barn født i Norge gis automatisk, uten søknad. Den regelen har en forutsetning mange arbeidsinnvandrere ikke fyller. Etter barnetrygdloven § 14 andre ledd bokstav a må krav settes fram når «barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge i henhold til lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering». Det er nettopp situasjonen for nyankomne familier.

Kommer du til Norge for et opphold på under seks måneder, får du et D-nummer — et midlertidig identitetsnummer fra Folkeregisteret for personer som ikke er registrert som bosatt her. Skal du være her lenger, skal du melde flytting til Norge og få et ordinært fødselsnummer og status som bosatt. Et D-nummer alene gjør deg altså ikke bosatt, og det utløser ingen automatisk barnetrygd. Det gjør heller ikke folkeregistreringen i seg selv: det er § 4 og EØS-reglene som avgjør retten, mens folkeregistreringen er det administrative sporet Nav leser den av.

Har saken din et EØS-element — utenlandsk arbeidsforhold, barn eller annen forelder i et annet EØS-land — må det uansett søkes, jf. § 14 andre ledd bokstav d. Da bruker du skjema NAV 33-00.07 «Søknad om barnetrygd», og i tillegg tilleggsskjemaet NAV 34-00.15 «Tilleggsskjema for utbetaling av støtten etter EØS-avtalen». Tilleggsskjemaet kommer i tillegg til søknaden, ikke i stedet for.

Barn som bor i hjemlandet

Arbeider du i Norge mens barna bor igjen hos den andre forelderen i et annet EØS-land, kan du ha rett til norsk barnetrygd for dem. Trygdeforordningen artikkel 67 sier at familiemedlemmer bosatt i en annen medlemsstat skal behandles som om de bodde i det kompetente landet. Om Norge betaler fullt eller bare en differanse, avgjøres av prioritetsreglene i artikkel 68: er den andre forelderen i arbeid i barnets bostedsland, blir bostedslandet primærland og Norge betaler differansen. Er den andre forelderen hjemmeværende, betaler Norge full barnetrygd. Detaljene står i artiklene om arbeid i Norge når barnet bor i et EØS-land og differansebetaling av barnetrygd.

Bor barnet i et land utenfor EØS mens du arbeider i Norge, er svaret et annet og langt kortere: Navs rundskriv slår fast at det ikke foreligger rett til barnetrygd når omsorgspersonen bor i Norge og barnet oppholder seg utenfor EØS så lenge at det ikke lenger regnes som bosatt her. Det gjelder også sjøfolk på NOR-, NIS- og EØS-registrerte skip som forsørger barn bosatt utenfor EØS. Se flytting til land utenfor EØS.

Utsendte arbeidstakere og A1-attesten

Er du sendt til Norge på oppdrag av en arbeidsgiver i et annet land, har du ikke rett til norsk barnetrygd. Begrunnelsen er at arbeidsgiveren fortsatt er i det andre landet, og at du fortsatt er medlem av trygdeordningen der. Det gjelder både utsendte fra EØS-land og fra land utenfor EØS.

Lovvalget for utsendte følger trygdeforordningen artikkel 11 til 16, og dokumenteres i praksis med en A1-attest fra trygdemyndigheten i utsenderlandet. Attesten sier hvilket lands trygdelovgivning du er omfattet av i utsendingsperioden. Så lenge A1-attesten peker på et annet land enn Norge, er det det landet som skal betale familieytelser.

Familien din kan likevel komme inn på egen kjøl. Flytter ektefellen eller samboeren din med til Norge og tar arbeid her, blir hun eller han medlem av folketrygden, og kan da ha rett til barnetrygd selv om oppholdet blir kortere enn tolv måneder. Nav vurderer også konkret om en medfølgende ektefelle uten arbeid skal anses bosatt i Norge etter EØS-regelverket, og ser da blant annet på varigheten av oppholdet, familiemessige bånd og boligsituasjonen.

Arbeid på kontinentalsokkelen

Barnetrygdloven § 6 likestiller sokkelen med fastlandet: trygdeforordningen og gjennomføringsforordningen får tilsvarende anvendelse på den som arbeider med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, «som om vedkommende hadde arbeidet på norsk territorium». En EØS-borger som arbeider på norsk sokkel utløser altså norske familieytelser på samme måte som ved arbeid i Norge, også for barn bosatt i andre EØS-land.

To avgrensninger er verdt å merke seg. Bestemmelsen gjelder bare arbeid om bord på faste eller flyttbare innretninger i virksomhet knyttet til havbunnen — ikke arbeid på NOR-, NIS- eller EØS-registrerte skip på norsk sokkel. Og for ansatte på flyterigg som er omfattet av sjømannsregler, gjelder EØS-reglene bare dersom riggen er registrert som NOR, NIS eller EØS. For bilaterale trygdeavtaler gjelder sokkelen bare så langt den enkelte avtalen selv bestemmer.

Ansatt ved ambassade eller konsulat i Norge

Barnetrygdloven § 7 er et unntak de fleste aldri møter, men som er absolutt for dem det gjelder. Hovedregelen er at det ikke gis barnetrygd for barn som har fast bosted hos en arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren i Norge. To dører står åpne:

• Arbeidstakeren er norsk statsborger, eller er fast bosatt her og betaler skatt til Norge av arbeidsinntekten sin.
• Ektefellen eller samboeren til en utsendt arbeidstaker forsørger barnet helt eller delvis og betaler norsk skatt av en årlig arbeidsinntekt som overstiger to ganger grunnbeløpet.

Grunnbeløpet er 136 549 kroner per 1. mai 2026. To ganger grunnbeløpet er dermed 273 098 kroner. Tjener ambassadeansattes ektefelle 250 000 kroner i Norge, er vilkåret ikke oppfylt; tjener hun 300 000 kroner, er det oppfylt. Grensen flytter seg hvert år 1. mai, og det er årlig arbeidsinntekt som teller — ikke husholdningens samlede inntekt.

Dokumentasjon og ventetid

Er barnet ikke folkeregistrert i Norge, må du legge ved fødselsattest fra hjemlandet som bekrefter at du er forelder, utfylt av folkeregisteret eller en annen kompetent myndighet der. I tillegg skal du sende ID-nummer og adresse fra hjemlandet for deg selv, barnet og den andre forelderen, og dokumentasjon på arbeidsforholdet ditt i form av kopi av arbeidsavtalen. Er du selvstendig næringsdrivende, ber Nav om oppdragsbekreftelser og fakturaer for perioden før du ble merverdiavgiftspliktig, reskontrooversikt for tiden etter, og registerutskrift fra Brønnøysundregistrene. Er du eller barnet utenlandsk statsborger, skal bekreftelse på oppholdstillatelse følge med.

Nav spør også om hvilken kommune og hvilken region, delstat eller fylke familien bor i. Grunnen er praktisk: Nav må innhente opplysninger fra bostedslandet om dere allerede mottar en tilsvarende ytelse der, og i mange land ligger den oppgaven regionalt.

Skifter du jobb, flytter, eller endrer arbeidsforholdet i utlandet seg, skal du melde fra til Nav straks og senest innen 14 dager, jf. barnetrygdloven § 17. Alle EØS-saker skal dessuten revurderes minst én gang i året. Flere av spørsmålene om barnetrygd på tvers av landegrenser er samlet på temasiden om barnetrygd og utland.