Uriktige opplysninger til Nav: følgene for barnetrygden
En glemt melding til Nav ender nesten alltid med et krav om tilbakebetaling, ikke med en straffesak. Her er grensen mellom uaktsomhet og forsett, og hva som faktisk skjer.
Publisert 20. august 2026 · Sist oppdatert 20. august 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Har du glemt å melde fra til Nav om noe som betyr noe for barnetrygden, er den vanlige følgen at du må betale tilbake det du har fått for mye. Straff er unntaket, ikke regelen. Barnetrygdloven har tre bestemmelser som henger sammen her: § 18 lar Nav avslå eller stanse ytelsen, § 13 lar Nav kreve pengene tilbake, og § 23 gir hjemmel for bøter — men bare når opplysningene er gitt «mot bedre vitende».
Det er den siste formuleringen som er avgjørende. Å glemme er ikke det samme som å lyve.
Plikten din: 14 dager
Barnetrygdloven § 17 første ledd pålegger den som mottar barnetrygd å underrette Nav «straks, og senest innen 14 dager» om endringer som kan ha betydning for retten til barnetrygd og størrelsen på den. Loven ramser ikke opp hvilke endringer det gjelder; den bruker en generell formulering. Hva som faktisk utløser meldeplikten — ny samboer, flytting, utenlandsopphold, endret bostedsavtale — er samlet i artikkelen om meldeplikten til Nav.
Andre ledd gir Nav en generell adgang til å kreve opplysninger, erklæringer og attester som er nødvendige for å vurdere om du fortsatt har rett til barnetrygd.
§ 18: avslag og stans
Barnetrygdloven § 18 lar Nav avslå et krav eller stanse en løpende stønad når det ikke blir gitt opplysninger som kreves, når det blir gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger av betydning, eller når du ikke retter deg etter pålegg gitt med hjemmel i loven.
Nav kan ikke stanse barnetrygden etter én ubesvart henvendelse. Navs eget rundskriv er tydelig: du må kontaktes på nytt, det må presiseres nøyaktig hvilke opplysninger det gjelder, det må stå i brevet at stønaden vil bli stanset hvis opplysningene ikke kommer, og svarfristen bør ikke være kortere enn 14 dager. Bestemmelsen kan ikke brukes bare fordi du ikke reagerte på en generell henvendelse. Får du et slikt brev, svar på det — selv om du ikke har alle papirene ennå.
§ 13: tilbakekreving
Har du fått for mye utbetalt, kommer tilbakekreving etter barnetrygdloven § 13. Det praktisk viktigste grunnlaget er at stønadsmottakeren «uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger». Uaktsomhet holder — Nav trenger ikke å vise at du mente å lure noen.
Det er verdt å ta inn over seg hvor fort beløpene vokser. Utvidet barnetrygd er 2 572 kroner per måned fra 1. februar 2026. Går det to år før forholdet oppdages, er kravet på 61 728 kroner. Går det seks måneder, er det 15 432 kroner. Det er ett godt argument for å melde fra i dag hvis du oppdager at du er sent ute: beløpet slutter å vokse den dagen Nav får beskjed.
§ 23: når blir det straff?
Barnetrygdloven § 23 lyder:
«Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.»
«Mot bedre vitende» betyr at du visste. Strafferammen i barnetrygdloven selv er bøter, ikke fengsel. Forbeholdet om «strengere straffebud» viser til straffeloven, først og fremst bedrageribestemmelsene. Navs rundskriv presiserer at barnetrygdloven forutsetter en generell aktsomhetsplikt: du kan i prinsippet straffes selv om Nav ikke konkret har pålagt deg å gi bestemte opplysninger. Det er Nav Kontroll som har fullmakt til å begjære påtale.
Uaktsomhet og forsett
| Skyldgrad | Typisk situasjon | Følge |
|---|---|---|
| Ingen skyld hos deg | Nav gjorde en feil du ikke kunne oppdaget | Tilbakekreving bare etter § 13 andre ledd, begrenset til beløpet som er i behold |
| Uaktsomhet | Du glemte å melde fra om ny samboer | Tilbakekreving av hele beløpet etter § 13 første ledd |
| Forsett («mot bedre vitende») | Du visste at samboeren bodde der og lot være å si fra | Tilbakekreving, og bøter etter § 23 — eventuelt straffeloven |
Straffeloven § 371 om bedrageri har en strafferamme på bot eller fengsel inntil to år, § 372 om grovt bedrageri inntil seks år, og § 374 om grovt uaktsomt bedrageri bot eller fengsel inntil to år. Mindre bedrageri straffes med bot (§ 373). Loven har ingen beløpsgrense for når et bedrageri er grovt; den bruker skjønnsmomenter, blant annet om forholdet har medført «betydelig økonomisk skade» og om det er begått over lengre tid.
De tre feilene som går igjen
Den vanligste er ny samboer. Utvidet barnetrygd for særkullsbarn faller bort når samboerforholdet har vart i 12 av de siste 18 månedene, og mange oppfatter ikke at klokken begynte å gå da den andre flyttet inn — ikke da de selv begynte å kalle det et samboerskap. Den nest vanligste er at barnet har flyttet, enten til den andre forelderen eller ut for seg selv, uten at Nav fikk beskjed. Den tredje er utenlandsopphold: et halvår hos besteforeldrene i et annet land er ikke en ferie i lovens forstand, og bosettingsvilkåret i barnetrygdloven §§ 4 og 5 kan slå inn.
Ingen av disse tre pleier å være forsøk på svindel. De er situasjoner der livet endret seg raskere enn papirarbeidet. Men rettslig behandles de som uaktsomhet, og det er nok til at hele beløpet kan kreves tilbake.
Hva som faktisk skjer
Rekkefølgen i en typisk sak er enkel. Nav oppdager avviket, ofte gjennom Folkeregisteret eller en rutinekontroll. Du får et forhåndsvarsel med frist til å uttale deg. Deretter kommer vedtak om tilbakekreving, som du kan klage på innen seks uker. I de fleste sakene stopper det der.
Tallene støtter dette. Nav anmeldte 314 personer for trygdesvindel i 2025, mot 350 i 2024. Samlet anmeldt beløp var om lag 86 millioner kroner, og gjennomsnittlig anmeldt beløp om lag 274 000 kroner — opp fra 225 000 kroner i 2024. De 25 største sakene var på over 500 000 kroner. Etaten skriver selv at «mange mindre saker blir ikke politianmeldt fordi de stoppes tidligere i saksbehandlingen, og Nav krever at pengene blir betalt tilbake». Til sammenlikning krever Nav tilbake rundt én milliard kroner i året.
Det finnes ingen publisert beløpsgrense for anmeldelse. Nav har ikke offentliggjort noen kronegrense, og du bør være skeptisk til framstillinger som oppgir én. Det etaten sier, er at den prioriterer de mest alvorlige tilfellene, og at sakene som anmeldes har blitt færre og større. Statistikken gjelder alle Nav-ytelser samlet — dagpenger og arbeidsavklaringspenger dominerte i 2025. Nav publiserer ikke egne tall for barnetrygd.
Hvis du oppdager at du er sent ute
Meld fra nå. Meldeplikten er ikke oppfylt ved at du venter og håper. Skriv kort hva som har endret seg, og fra hvilken dato — bruk gjerne meldeskjemaet for barnetrygd på nav.no, som gir deg et tidsstempel du senere kan vise til. Datoen du melder fra, er ofte det som avgjør både hvor stort kravet blir og hvordan aktsomhetsvurderingen faller ut.
Regn deretter med et krav om tilbakebetaling, og be om trekk i den løpende barnetrygden eller en betalingsavtale hvis beløpet er stort. Mener du at kravet er for gammelt, se hva som gjelder om foreldelse av barnetrygdkrav. Er du usikker på hvilke vilkår som gjelder for din situasjon, står oversikten på siden om regelverket for barnetrygd, og lovens systematikk i gjennomgangen av barnetrygdloven.
De aller fleste som havner i denne situasjonen, har ikke gjort noe kriminelt. De har flyttet sammen med noen, eller flyttet på seg, og ikke tenkt på at det gjaldt barnetrygden også. Det ender med et brev og et regnestykke — ikke med politiet.
Ofte stilte spørsmål
Blir jeg anmeldt hvis jeg glemte å melde fra til Nav?
Sannsynligvis ikke. Barnetrygdloven § 23 krever at opplysningene er gitt «mot bedre vitende», altså med viten og vilje. En forglemmelse behandles normalt som uaktsomhet, og følgen er tilbakekreving etter § 13. Nav anmeldte 314 personer for trygdesvindel i 2025, med et gjennomsnittlig anmeldt beløp på om lag 274 000 kroner, mens etaten krever tilbake rundt én milliard kroner i året.
Hva er straffen etter barnetrygdloven § 23?
Bøter. Barnetrygdloven § 23 gir bare hjemmel for bot, og kommer i tillegg til tilbakekreving etter § 13 og stans etter § 18. Bestemmelsen har et forbehold: den gjelder «hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud». Det viser til straffeloven, der bedrageri etter § 371 har en ramme på bot eller fengsel inntil to år og grovt bedrageri inntil seks år.
Kan Nav stanse barnetrygden fordi jeg ikke svarte på et brev?
Ikke etter én henvendelse. Barnetrygdloven § 18 gir adgang til å stanse, men Navs rundskriv krever at du kontaktes på nytt, at det presiseres hvilke opplysninger som mangler, at det står i brevet at stønaden vil bli stanset, og at svarfristen ikke bør være kortere enn 14 dager. Bestemmelsen kan ikke brukes fordi du lot være å svare på en generell henvendelse.
Hva er forskjellen på uaktsomhet og forsett i en barnetrygdsak?
Uaktsomhet er å ikke ha vært tilstrekkelig oppmerksom — du burde ha meldt fra, men tenkte ikke over det. Det er nok til tilbakekreving etter barnetrygdloven § 13 første ledd. Forsett er å vite. Det kreves for straff etter § 23, som bruker uttrykket «mot bedre vitende», og for bedrageri etter straffeloven § 371. Grovt uaktsomt bedrageri rammes særskilt av straffeloven § 374.
Lønner det seg å melde fra selv om det er for sent?
Ja. Meldeplikten etter barnetrygdloven § 17 gjelder uansett hvor sent du er ute, og kravet mot deg slutter å vokse den dagen Nav får beskjed. Med utvidet barnetrygd på 2 572 kroner per måned fra 1. februar 2026 koster hver måned du venter, 2 572 kroner ekstra i tilbakebetaling. Bruk meldeskjemaet på nav.no, så har du dokumentasjon på datoen.
Kilder
- Barnetrygdloven §§ 13, 17, 18 og 23
- Straffeloven §§ 371–374 (bedrageri)
- Rundskriv til barnetrygdloven (R33-00), kommentarene til §§ 17, 18 og 23
- Nav: Nav anmeldte trygdesvindel for 86 millioner i 2025
- Nav: statistikk om trygdemisbruk
- Nav: meld fra om endringer i barnetrygd og utvidet barnetrygd
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.