Trygdeavtaler og barnetrygd: hvilke avtaler dekker den?

Det finnes to lister, og de er ikke like. Den ene er Navs oversikt over land Norge har trygdeavtale med. Den andre er listen over avtaler som faktisk omfatter barnetrygd. Trygdeavtalene med USA, Canada, provinsen Quebec, Chile, Australia, Israel og India omfatter ikke barnetrygd. Står landet ditt på den første listen, betyr det altså ikke at barnetrygden følger med når dere flytter. Blander du de to listene, kan du planlegge en utflytting med 24 144 kroner i året per barn du ikke får.

Hjemmelen for hele ordningen er barnetrygdloven § 22:

«Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering.»

«Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i første ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b.»

Andre ledd er det operative: der en avtale gir et annet resultat enn loven, skal loven vike. Paragrafen fikk denne ordlyden ved lov 25. november 2022 nr. 86, samme dag som § 1 a slo fast at barnetrygd er en familieytelse etter trygdeforordningen. Begge endringene kom i kjølvannet av Nav- og EØS-saken, der koordineringsreglenes forrang ble skrevet uttrykkelig inn i lovteksten. Hele oppbygningen av loven er gjennomgått i artikkelen om barnetrygdloven paragraf for paragraf.

Liste 1: landene Norge har trygdeavtale med

Dette er listen Nav selv publiserer på nav.no, med sytten oppføringer. Kolonnen til høyre er den som betyr noe for barnetrygden, og den bygger på Navs rundskriv til barnetrygdloven, kommentaren til § 22.

Land eller område på Navs avtaleliste	Omfatter avtalen barnetrygd?
Australia	Nei
Bosnia og Hercegovina	Ikke omtalt i rundskrivets to lister
Canada	Nei
Provinsen Quebec	Nei
Chile	Nei, fra og med 1. januar 2022
India	Nei
Israel	Nei
Luxembourg	Ja, avtalens artikkel 47 — men EØS-reglene går foran
Montenegro	Ikke omtalt i rundskrivets to lister
Nederland	Ja, avtalens artikkel 42 — men EØS-reglene går foran
Serbia	Ikke omtalt i rundskrivets to lister
Storbritannia og Nord-Irland	Bare gjennom separasjonsavtalen etter brexit
Sveits	Trygdekoordineringen gjelder via EFTA-konvensjonen
Sør-Korea	Ikke omtalt i rundskrivets to lister
Tyrkia	Ja, avtalens artikkel 8
USA	Nei
Østerrike	Ja, avtalens artiklene 28, 29 og 30 — men EØS-reglene går foran

De fire oppføringene merket «ikke omtalt» er en reell luke. Navs rundskriv setter opp to uttrykkelige lister — én over avtaler som omfatter barnetrygd og én over avtaler som ikke gjør det — og Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia og Sør-Korea står i ingen av dem. Gjelder saken din et av disse landene, be Nav om en skriftlig avklaring før du flytter, og be dem oppgi hvilken artikkel i avtalen de bygger på.

Liste 2: avtalene som faktisk omfatter barnetrygd

Navs rundskriv regner opp elleve bilaterale avtaler der barnetrygd er med, med paragrafhenvisning til den enkelte avtalen.

Avtalepart	Avtalen er fra	Bestemmelsen om barnetrygd
Frankrike	30. september 1954	Artikkel 24
Storbritannia	25. februar 1958	Artikkel 27
Italia	12. juni 1959	Artikkel 13
Tyrkia	20. juli 1978	Artikkel 8
Portugal	5. juni 1980	Artikkel 28
Hellas	12. juni 1980	Artikkel 11
Østerrike	27. august 1985	Artiklene 28, 29 og 30
Nederland	13. april 1989	Artikkel 42
Luxembourg	19. februar 1991	Artikkel 47
Slovenia	6. mars 1997	Jugoslavia-konvensjonen artikkel 13
Kroatia	4. juni 1999	Jugoslavia-konvensjonen artikkel 13

Legg merke til hva som ikke er der. Ni av de elleve er i dag EU- eller EØS-land, og for dem har avtalene liten selvstendig betydning, fordi trygdeforordningen går foran både avtalene og norsk rett. Tyrkia og Storbritannia er de to som står igjen utenfor EØS — og Storbritannia er et kapittel for seg etter brexit. For Slovenia og Kroatia er det den gamle konvensjonen mellom Norge og Jugoslavia av 22. november 1974 som er avtalt videreført fra selvstendigheten. For de øvrige landområdene som utgjorde Jugoslavia, regnes den konvensjonen som bortfalt.

Liste 3: avtalene som ikke omfatter barnetrygd

Sju avtaler er uttrykkelig holdt utenfor: USA (13. januar 1983), Canada (12. november 1985), Quebec (29. oktober 1987), Chile (3. april 1997), Australia (2. desember 2005), Israel (23. mai 2006) og India (29. oktober 2010).

For disse sju landene er dere henvist til det nasjonale unntaket i barnetrygdloven § 5: både barnet og den barnet bor fast hos må være medlemmer i folketrygden. Hvordan det fungerer i praksis, står i artikkelen om flytting til land utenfor EØS.

Storbritannia: bare separasjonsavtalen gir barnetrygd

Storbritannia forlot EU og EØS 31. januar 2020, og EØS-reglene om trygdekoordinering gjaldt fullt ut fram til 31. desember 2020. Etter det er det to regelsett, og bare det ene hjelper.

Separasjonsavtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia gjelder som norsk lov gjennom brexit-loven. Artikkel 29 viderefører trygdeforordningen fullt ut — inkludert reglene om familieytelser — for personer som benyttet seg av retten til fri bevegelighet før 1. januar 2021 og som har vært i en grensekryssende situasjon «uten avbrudd» siden. Familiemedlemmene deres er omfattet på samme vilkår.

Konvensjonen av 30. juni 2023 mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia trådte i kraft 1. januar 2024. Den er en slanket versjon av trygdeforordningen, og familieytelser er uttrykkelig unntatt. For Norges del betyr det at barnetrygd, kontantstøtte og stønad til enslig mor eller far ikke er omfattet. Faller familien utenfor separasjonsavtalen, gjelder bare norsk trygdelovgivning — altså barnetrygdloven § 4 og § 5, på linje med Thailand eller USA.

Et unntak til unntaket: den bilaterale avtalen fra 1990 gjelder fortsatt i saker som involverer Norge og de britiske kronbesittelsene Jersey og Øya Man, som har egen trygdelovgivning.

Nordisk konvensjon: en regel om bosted, ikke om barnetrygd

Nordisk konvensjon om trygd av 12. juni 2012 omfatter Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene og Grønland. De to siste er ikke en del av EU eller EØS, og for dem er det nordisk konvensjon som er hjemmelen.

Konvensjonens hovedoppgave er å fange opp dem som bor i Norden uten å være omfattet av trygdeforordningen — først og fremst statsborgere fra land utenfor EØS. Ut over forholdet til bosettingsbegrepet inneholder den ingen særskilte regler om barnetrygd. Er det først avklart hvor du regnes som bosatt, avgjøres stønadsspørsmålet i sin helhet av nasjonal lovgivning i bostedslandet.

Hvorfor de bilaterale avtalene betyr mindre enn de ser ut til

Navs rundskriv er nøkternt om egen betydning: de fleste avtalene sier bare at statsborgere fra det ene landet har rett til barnetrygd i det andre landet etter samme regler som landets egne borgere, for barn som er bosatt der. Det er et likebehandlingsprinsipp, ikke en eksportrett. I praksis betyr det at det som oftest er barnetrygdlovens nasjonale regler som kommer til anvendelse likevel.

Der EØS-avtalen gjelder, går den dessuten foran både trygdeavtalene og norsk rett. Det er derfor EØS-reglene for barnetrygd er den viktigste delen av dette temaet for de aller fleste familier, og de bilaterale avtalene mest har betydning i randsonen.

Er du usikker på hvilket regelsett saken din faller inn under, er utgangspunktet enkelt: sjekk først om noen i familien har Norge som lovvalgsland etter EØS-reglene, deretter om landet står på listen over avtaler som omfatter barnetrygd, og til slutt om dere fyller vilkårene om medlemskap i § 5. Rekkefølgen er ikke tilfeldig — den følger av § 22 andre ledd. En bredere oversikt over hva som skjer med barnetrygden ved en utflytting finner du på siden om flytting til utlandet og på temasiden om barnetrygd og utland.