Hvem får barnetrygden utbetalt? Reglene i barnetrygdloven § 12

Barnetrygden utbetales til den som har rett til stønaden, altså den barnet bor fast hos. Når barnetrygden innvilges automatisk for et barn født i Norge, går den til barnets mor, med mindre foreldrene har gitt Nav melding om at den skal til far. Bor foreldrene sammen og begge søker, går den til moren. Har foreldrene delt fast bosted for barnet, kan hver av dem få 50 prosent. Og i særlige tilfeller kan Nav bestemme at pengene skal til en helt annen som skal sørge for at de kommer barnet til gode. Alle fire alternativene står i barnetrygdloven § 12.

Lovteksten

«Barnetrygden utbetales til den som har rett til stønad. I de tilfeller der barnetrygden tilstås automatisk etter reglene i § 14, utbetales barnetrygden til barnets mor hvis ikke foreldrene har gitt Arbeids- og velferdsetaten melding om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om barnetrygd, utbetales stønaden til moren.»

«Det kan i særlige tilfeller bestemmes at barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge for at den kommer barnet til gode.»

«Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd med 50 prosent av den stønaden hver av dem utløser rett til.»

Grunnregelen: barnetrygden følger barnet

Før spørsmålet om mor eller far i det hele tatt blir aktuelt, ligger vilkåret i barnetrygdloven § 2 første ledd: retten tilhører den som har barnet boende fast hos seg. Flytter barnet, flytter retten. Det er ikke avtaler mellom foreldrene om hvem som skal ha pengene som avgjør, men hvor barnet faktisk bor. Reglene for hvem som har rett står i hvem har rett til barnetrygd.

Spørsmålet i denne artikkelen er noe annet: når retten først er på plass, hvem er det pengene faktisk går ut til?

Automatisk til mor — og hvorfor

Barnetrygd for barn som fødes i Norge innvilges automatisk, uten at noen søker. Nav bygger da på opplysningene i Folkeregisteret. Ved fødselen er det moren som er registrert med barnet, og hun er derfor den automatikken kan lande på. Loven fastsetter det uttrykkelig i § 12 andre ledd.

Regelen er eldre enn dagens lov. Da barnetrygden ble innført i 1946 gikk trygden til mødrene — det var et bevisst valg om at pengene skulle inn i den delen av husholdningen som hadde ansvaret for barnas daglige utgifter. Barnelovsutvalget i NOU 2017: 6 anbefalte å endre dette og skrev at «barnetrygden som hovedregel bør utbetales til begge foreldrene: halvparten til mor og halvparten til far». Forslaget er ikke gjennomført. Hovedregelen står derfor uendret i 2026.

Når barnetrygden skal til far

Foreldrene kan gi Nav melding om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Nav lister dette som en av situasjonene der man må søke i stedet for å la automatikken gå: «foreldrene ønsker at far skal få utbetalingen». Meldingen er altså ikke noe man ordner ved å avtale det seg imellom — den må inn til Nav.

Legg merke til forskjellen mellom de to siste punktumene i § 12 andre ledd. En felles melding fra foreldrene om at pengene skal til far, får virkning. Men hvis foreldrene bor sammen og begge søker hver for seg, går stønaden til moren. Loven løser altså den uenigheten i mors favør så lenge foreldrene bor sammen.

Bor foreldrene ikke sammen, er det en helt annen situasjon: da er det hvor barnet bor fast som avgjør, og en far som har barnet boende fast hos seg mottar barnetrygden fordi han har retten — ikke fordi noen har meldt fra.

Delt utbetaling: 50 prosent til hver

Det finnes en ordning som deler barnetrygden i to. Den er hjemlet i barnetrygdloven § 2 tredje ledd, jf. § 12 siste ledd, og krever tre ting samtidig:

• foreldrene bor ikke sammen,
• de har skriftlig avtalt at barnet skal bo fast hos begge, eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om det, jf. barneloven § 36, og
• begge setter fram krav om barnetrygd (barnetrygdloven § 14 andre ledd).

Med satsene fra 1. februar 2026 betyr det 1 006 kroner i måneden til hver forelder per barn med delt bosted, mot 2 012 kroner samlet til én. Delt utvidet barnetrygd utgjør 1 286 kroner i måneden.

Et punkt mange bommer på: den forelderen som allerede mottar hele barnetrygden kan ikke blokkere delingen. Navs rundskriv sier det rett ut — «Det er ingen betingelse for delt barnetrygd at foreldrene skal være enige om å dele stønaden.» Det som må være på plass, er den skriftlige avtalen om delt fast bosted eller avgjørelsen fra retten. Selve delingen kan den ene kreve alene.

Har dere flere barn med delt bosted, står dere fritt til å velge løsning. Dere kan søke om delt barnetrygd for alle barna, eller hver av dere kan søke om full barnetrygd for hvert sitt barn, eller dere kan blande de to. Reglene og regnestykkene er gjennomgått i delt bosted og barnetrygd, og du kan regne på din egen fordeling med kalkulatoren for delt barnetrygd.

«I særlige tilfeller» — til en annen

Tredje ledd i § 12 er en sikkerhetsventil: det kan i særlige tilfeller bestemmes at barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge for at den kommer barnet til gode. Bestemmelsen er kort og skjønnsmessig, og den brukes når verken mor eller far er den rette mottakeren.

Dette henger sammen med at retten til barnetrygd etter § 2 andre ledd også kan ligge hos en annen omsorgsperson eller hos en barnevernsinstitusjon. Nav nevner selv verge og fosterforelder blant dem som må søke i stedet for å få barnetrygden automatisk, og opplyser at en barnevernsinstitusjon som har barnet plassert hos seg må søke om barnetrygden selv. Se barnetrygd ved fosterhjem og institusjon.

Mottakeren kan endres

Ingen av disse løsningene er låst. Flytter barnet, endres bostedsavtalen, eller blir foreldrene enige om at pengene skal til den andre, kan mottakeren endres — men det skjer ikke av seg selv. Nav må få beskjed, og den som mottar barnetrygd har plikt til å melde fra om endringer straks, og senest innen 14 dager (barnetrygdloven § 17). Den praktiske framgangsmåten står i bytte av mottaker og kontonummer, og de generelle utbetalingsreglene i utbetaling av barnetrygd.