Kan barnetrygden trekkes? Utleggstrekk, gjeldsordning og Navs trekk

Barnetrygden kan som hovedregel ikke tas fra deg ved utleggstrekk. Men svaret er mer sammensatt enn et nei, og det er verdt å kjenne nyansene: barnetrygden er ikke formelt beslagsfri etter noen lovbestemmelse — den faller språklig inn under dekningsloven § 2-7 andre ledd bokstav e. Vernet følger av en formålsbegrenset tolkning av loven, bygget på en høyesterettskjennelse fra 1951 og to departementsuttalelser. Og selv om namsmannen ikke kan trekke i selve barnetrygden, regnes den med på inntektssiden når han beregner hvor mye som kan trekkes i lønnen din.

Tre spørsmål blandes ofte sammen. Kan kreditorene ta barnetrygden? Nei, med ett snevert unntak. Påvirker barnetrygden trekket de tar i lønnen? Ja. Kan Nav trekke i barnetrygden? Ja, men bare i sin egen sak, etter en egen hjemmel.

Hvorfor barnetrygden ikke er «beslagsfri» i lovens forstand

Utleggstrekk er hjemlet i dekningsloven § 2-7. Første ledd lyder:

«Utlegg kan tas i form av utleggstrekk i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.»

Andre ledd utvider virkeområdet til en rekke andre ytelser, blant annet bokstav e: «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende». Barnetrygden passer språklig inn der. Det finnes altså ingen bestemmelse som uttrykkelig gjør barnetrygden beslagsfri. Dekningsloven § 2-4 om beslagsfrihet for stipendier og offentlige bidrag gjelder bidrag til fremme av et særskilt formål, og brukes i praksis ikke som hjemmel for barnetrygden.

Dette overrasker mange. Barnetrygden nyter et sterkt vern, men vernet står ikke skrevet i klartekst noe sted — det er tolket fram.

Vernet ligger i formålet: tre rettskilder

Grunnlaget er en kjennelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg, Rt. 1951 s. 1203. Utvalget kom til at det ikke kunne foretas utleggstrekk i barnetrygd, fordi det ville ligge utenfor barnetrygdens formål om den ble brukt til å dekke foreldrenes skattegjeld. Kjennelsen er over sytti år gammel, men den står.

Justisdepartementets lovavdeling vurderte spørsmålet på nytt i en uttalelse av 17. september 2001 om utleggstrekk i barnetrygd og kontantstøtte, og konkluderte i samme retning som kjennelsen fra 1951.

Barne- og familiedepartementet skrev til namsmennene 23. februar 2005. Departementet mente at spørsmålet må avgjøres ved en konkret vurdering av kravets art, og av om utleggstrekket gjør at formålet med barnetrygden ikke blir oppnådd. Konklusjonen, gjengitt i Skattebetalingshåndboken punkt 14-4.4, er at det «kun er adgang til å nedlegge utleggstrekk i barnetrygd når grunnlaget er gjeld som er pådratt til dekning av utgifter til forsørgelse». Samme brev sier det direkte:

«Departementet har videre antatt at det ikke er adgang til å nedlegge utleggstrekk direkte i underholdsbidrag. Det kan heller ikke trekkes i barnetrygd og folketrygdens barnetillegg med mindre gjelden som skal inndrives har sammenheng med forsørgelse.»

Skattedirektoratet oppsummerer rettstilstanden slik i Skattebetalingshåndboken: direktoratet «legger til grunn at rettstilstanden fortsatt er slik at det ikke kan besluttes utleggstrekk i barnetrygd», og antar at det bare i sjeldne unntakstilfeller vil være adgang til å nedlegge slikt trekk for skatte- og avgiftskrav.

Det snevre unntaket: gjeld pådratt til forsørgelse

Unntaket henger sammen med dekningsloven § 2-6 tredje ledd, som lyder: «Utlegg i bidrag som nevnt i § 2-4 kan tas for gjeld som er pådratt til fremme av det formål bidraget er bevilget for.» Tanken er logisk nok: er gjelden pådratt for å forsørge barnet, bryter det ikke med barnetrygdens formål å bruke barnetrygden til å dekke den.

Hva som konkret faller innenfor, må vurderes fra sak til sak, og Barne- og familiedepartementet ba nettopp om en konkret vurdering av kravets art. Ubetalte regninger for barnehage eller skolefritidsordning ligger nær kjernen. Et forbrukslån eller en skattegjeld gjør det ikke. Skjønnsmarginen er reell, og du bør be namsmannen begrunne hvilket grunnlag han bygger på hvis han har lagt trekk direkte i barnetrygden din.

Barnetrygden teller likevel med på inntektssiden

Dette er punktet som overrasker flest. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier i punkt 5.2:

«Skyldnerens inntekter som er omfattet av dekningsloven § 2-7 (og punkt 4 over), skal medregnes fullt ut når trekkets størrelse skal beregnes. I tillegg skal barnetrygd og barnebidrag tas med på inntektssiden selv om det ikke er anledning til å nedlegge utleggstrekk direkte i ytelsene.»

Barnetrygden kan altså ikke tas fra deg direkte, men den øker grunnlaget trekket beregnes ut fra — og kan dermed indirekte gi et større trekk i lønnen. Et forenklet eksempel viser hvor mye det betyr:

Enslig forelder med ett barn på 8 år	Med barnetrygd på inntektssiden	Uten
Nettolønn per måned	28 000 kr	28 000 kr
Barnetrygd fra 1.2.2026	2 012 kr	–
Sum inntekt	30 012 kr	28 000 kr
Livsopphold, enslig skyldner	−11 388 kr	−11 388 kr
Barnetillegg, barn 6–10 år	−4 835 kr	−4 835 kr
Husleie (faktisk beløp)	−12 000 kr	−12 000 kr
Til trekk	1 789 kr	intet til utlegg

Barnetrygden er formelt urørt i dette regnestykket. Den blir likevel utslagsgivende for om det i det hele tatt blir trekk. Boligutgiftene er ikke med i livsoppholdssatsene, og settes derfor inn med de faktiske beløpene.

Kontantstøtten kan derimot trekkes

Her går det et skille som får praktiske følger. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier om kontantstøtte:

«Selv om formålet med kontantstøtten er at den skal komme barna til gode, er ikke dette tilstrekkelig til å tolke deknl. § 2-7 innskrenkende og avskjære muligheten for utleggstrekk. Det må altså være adgang til å nedlegge utleggstrekk i kontantstøtte.»

Lovavdelingen begrunnet forskjellen i uttalelsen fra 2001: «I motsetning til barnetrygdloven har kontantstøtteloven ingen bestemmelser som gir uttrykk for at støtten skal brukes på en bestemt måte.» To ytelser til barnefamilier, samme rettskilder, motsatt konklusjon — fordi den ene loven sier noe om hva pengene skal brukes til, og den andre ikke gjør det. Har du kontantstøtte og et løpende utleggstrekk, kan altså kontantstøtten tas, mens barnetrygden består.

Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026

Satsene står i forskrift 13. juni 2014 nr. 724 om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning, sist endret ved forskrift 24. juni 2026 nr. 1259 med virkning fra 1. juli 2026.

Sats per måned fra 1.7.2026	Beløp
Enslig skyldner	11 388 kr
Gift eller samboende skyldner	9 644 kr
Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer	19 288 kr
Tillegg for barn under 6 år	3 645 kr
Tillegg for barn 6–10 år	4 835 kr
Tillegg for barn 11–14 år	6 102 kr
Tillegg for barn fra 15 år	7 020 kr

Satsene dekker alminnelige forbruksutgifter, inkludert kollektivtransport. Boligutgifter er ikke inkludert og kommer i tillegg med faktiske beløp. Barnetillegget dekker heller ikke barnets andel av boligutgiftene eller utgifter til barnepass som barnehage og SFO. Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres et fradrag på 20 prosent i tillegget, og fradraget tas i tillegget for de yngste barna. Har du samvær med barn, gis et eget samværstillegg etter samværsklasse.

Forskriften nevner ikke barnetrygd med ett ord. Behandlingen av barnetrygden følger av dekningsloven § 2-7 og praksisen beskrevet over. Merk også at forskriftens § 2 gjør satsene fravikelige: de «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og fravikelsen skal begrunnes. Har familien din utgifter satsene ikke fanger opp, er det den bestemmelsen du skal be namsmannen se på. Søstersiden vår om å be namsmannen endre et utleggstrekk har en mal for henvendelsen.

Gjeldsordning

I en gjeldsordning er hovedregelen den samme, men rammen er gjeldsordningsloven § 4-3 første ledd:

«Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og personer denne har lovbestemt forsørgelsesplikt for, eller lever i ekteskapsliknende forhold med.»

Barnetrygden teller med i inntekten, og de samme livsoppholdssatsene brukes. Barne- og familiedepartementet beskrev situasjonen slik i 2005: inntekter fra underholdsbidrag, barnetrygd og barnetillegg overstiger i noen tilfeller livsoppholdssatsene for barn, og etter praksis går overskuddet til dekning av gjeld. Departementet mente at det i hver sak må vurderes hvor mye som direkte skal reserveres barnet. Hvordan betalingsevnen regnes ut i praksis, går søstersiden vår om betalingsevne i en gjeldsordning nærmere inn på.

Navs eget trekk ved feilutbetaling er noe helt annet

Har Nav utbetalt for mye barnetrygd og krevd beløpet tilbake, kan Nav dekke kravet ved å trekke i den barnetrygden du får framover. Det er ikke utleggstrekk fra en kreditor, men en egen hjemmel i barnetrygdloven § 13 tredje ledd:

«Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten. Vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg.»

Vilkårene for i det hele tatt å kreve tilbake står i § 13 første og andre ledd, og de er strenge: pengene må være mottatt i strid med redelighet og god tro, eller du må uaktsomt ha gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger, eller feilen må skyldes Nav og du burde ha forstått det. I andre tilfeller kan tilbakekreving skje bare dersom særlige grunner gjør det rimelig, og kravet er da begrenset til beløpet som er i behold. Trekk etter tredje ledd avbryter dessuten foreldelse, og virkningen varer i ett år etter at trekket opphører. Bestemmelsen ble endret ved lov 25. april 2025 nr. 12 med virkning fra 1. januar 2026, da Innkrevingsmyndigheten overtok innkrevingen. Gangen i en slik sak er beskrevet i artikkelen vår om tilbakekreving av barnetrygd.

Legg merke til forskjellen: her er det Nav som trekker i sin egen ytelse for sitt eget krav. Rettskildene om utleggstrekk gjelder ikke, og du kan ikke vise til Rt. 1951 s. 1203 for å stanse et slikt trekk. Du kan derimot klage på tilbakekrevingsvedtaket innen seks uker.

Har namsmannen lagt trekk direkte i barnetrygden din, be om en skriftlig begrunnelse for hvilket krav trekket bygger på. Er det ikke gjeld pådratt til forsørgelse av barnet, har du et konkret rettslig grunnlag å klage på: Rt. 1951 s. 1203, Lovavdelingens uttalelse av 17. september 2001 og Barne- og familiedepartementets brev av 23. februar 2005. Klagen sendes til namsmannen, som enten omgjør eller sender saken videre til tingretten. Barnetrygdens plass i beregningen av økonomisk sosialhjelp og bostøtte er et annet spørsmål, og det behandles på siden vår om hvordan barnetrygd påvirker sosialhjelp og bostøtte. En kortversjon av hvor barnetrygden regnes som inntekt, står også på siden om satser på barnetrygd.