Etterbetaling av barnetrygd: tre måneder — eller tre år

Hovedregelen er streng: barnetrygd gis for opptil tre måneder før den kalendermåneden kravet ble satt fram. Søker du i august, kan du i beste fall få barnetrygd fra og med mai. Alt eldre enn det er tapt — med mindre du treffer ett av to snevre unntak, som gir inntil tre år tilbake.

Reglene står i barnetrygdloven § 11. Andre ledd har hovedregelen, tredje ledd unntakene:

«Barnetrygd gis for opptil tre måneder før den kalendermåneden da kravet ble satt fram, dersom vilkårene for rett til stønad var oppfylt i denne perioden. […] Dersom vilkårene for rett til barnetrygd var oppfylt på et tidligere tidspunkt enn nevnt i andre ledd første punktum, kan barnetrygd gis for opptil tre år før kravet ble satt fram, når det er åpenbart at den som har rett til ytelsen, ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke har satt fram krav tidligere fordi Arbeids- og velferdsetaten har gitt misvisende opplysninger.»

Regelen ble strammet inn 1. juli 2024

Dette er verdt å vite hvis du har lest eldre veiledninger. Fram til 30. juni 2024 var tre år hovedregelen. Navs rundskriv sa den gangen at etterbetaling «aldri kan foretas med virkning for lenger tid tilbake enn 3 år», og at «denne 3 års grensen kan ikke fravikes».

Fra 1. juli 2024 ble hovedregelen kortet ned til tre måneder, samtidig som det ble innført en snever unntaksregel på inntil tre år. Netto er dette en klar innstramming for den som søker sent. Det er også grunnen til at gamle råd om at «du får uansett tre år tilbake» er direkte villedende i dag.

Unntak 1: du var åpenbart ikke i stand til å søke

Terskelen er høy, og rundskrivet sier det tydelig: «Det må med andre ord ha foreligget en helt spesiell situasjon som har hindret vedkommende i å ivareta sine interesser og sette frem krav. Det mest praktiske eksemplet er at vedkommende har en alvorlig sykdom eller skade.»

Rundskrivet nevner også et annet tilfelle: «Det kan også være tilfeller hvor søker er underlagt en annen persons kontroll og derfor ikke hatt anledning til å sette frem krav.» Det treffer blant annet situasjoner med kontroll og vold i nære relasjoner.

Legg merke til begrensningen: unntaket «skal begrenses til den perioden søker faktisk har vært ute av stand til å ivareta sine interesser». Var du innlagt i fire måneder for halvannet år siden, men ellers i stand til å søke, gir det ikke tre år tilbake — det gir de fire månedene.

Unntak 2: Nav ga misvisende opplysninger

Det andre unntaket gjelder når du faktisk spurte, men fikk galt svar. Kravene rundskrivet stiller, er konkrete:

• Du må ha lagt fram «konkrete spørsmål», skriftlig eller muntlig, og selv gitt de opplysningene som var nødvendige for å svare.
• «Et mer eller mindre tilfeldig spørsmål fra søkers side kan ikke tillegges vekt.»
• Manglende opplysninger regnes også som misvisende. Rundskrivet sier det uttrykkelig: «Inn under begrepet misvisende opplysninger hører også ‘manglende’ opplysninger.» Fikk du et halvt svar der Nav skulle sagt at du også hadde rett på noe mer, er det innenfor.
• Som hovedregel bør forholdet bekreftes av den Nav-ansatte du snakket med, eller framgå av notat, brev eller annet skriftlig materiale.

Fire situasjoner der treårsregelen kan slå inn

Eksemplene under er typetilfeller, ikke garantier. Nav vurderer hver sak konkret.

• Langvarig alvorlig sykdom. Du var innlagt eller alvorlig syk i en periode der du hadde rett til utvidet barnetrygd, og var ikke i stand til å ivareta økonomien din. Etterbetaling for den perioden.
• Kontrollerende partner. Du fikk ikke anledning til å ta kontakt med Nav mens du bodde i forholdet. Dette er nevnt direkte i rundskrivet.
• Feil svar på et konkret spørsmål. Du ringte Nav ved samlivsbruddet, forklarte at du bodde alene med barnet, spurte om utvidet barnetrygd og fikk beskjed om at du ikke hadde rett på det. Det finnes et notat i saken.
• Ufullstendig veiledning. Du søkte om ordinær barnetrygd og opplyste at du var alene med barnet, men fikk aldri vite at utvidet barnetrygd fantes. «Manglende» opplysninger teller.

Det som derimot ikke holder, er at du rett og slett ikke kjente til ordningen, at du utsatte søknaden, eller at du stilte et løst spørsmål i en chat uten å oppgi opplysningene som skulle til for å få riktig svar.

Én begrensning til: pengene kan ikke utbetales to ganger

Rundskrivet slår fast at «etterbetaling av barnetrygd forutsetter at barnetrygden ikke allerede er utbetalt for samme tidsrom til en annen berettiget stønadsmottaker». Har den andre forelderen mottatt hele barnetrygden i den perioden du krever, får du den ikke etterbetalt — dere må eventuelt fordele den privat.

Ved delt fast bosted gjelder likevel en viktig nyanse: har det ikke blitt utbetalt utvidet barnetrygd i det hele tatt, kan hver av foreldrene få etterbetalt 50 prosent av det tillegget, uavhengig av om den ordinære barnetrygden er utbetalt. Se artikkelen om delt bosted og barnetrygd.

Slik krever du etterbetaling

1. Sett fram krav skriftlig. Bruk skjema Nav 33-00.08 «Søknad om barnetrygd», eller skriv til Nav hvis saken din allerede løper. Datoen kravet settes fram, er den datoen alt regnes fra.
2. Skriv hvilken periode du krever, og hvorfor. Vær konkret: «Jeg krever utvidet barnetrygd fra 1. april 2024, fordi …». Vis til barnetrygdloven § 11 tredje ledd hvis du mener unntaket gjelder.
3. Legg ved dokumentasjon. Legeerklæring eller epikrise ved sykdom. Kopi av brev, notat eller referat fra samtalen hvis du mener Nav ga feil svar. Ber du Nav lete i egne saksnotater, si det uttrykkelig.
4. Klag hvis du får avslag. Klagefristen er seks uker, og klagen behandles av Nav Klageinstans. Vedtak i klagesak kan ankes til Trygderetten. Framgangsmåten står i artikkelen om klage på vedtak om barnetrygd.

Til den nye ordningen er det også gitt egne overgangsregler, i «forskrift om overgangsregler til barnetrygdloven § 4 femte ledd og § 11 andre ledd». Gjelder kravet ditt en periode rundt sommeren 2024, be Nav vurdere overgangsreglene uttrykkelig.

Beløpene du eventuelt får etterbetalt, følger satsene som gjaldt i hver enkelt måned — ikke dagens. Har perioden din strukket seg over et satsskifte, får du derfor to forskjellige månedsbeløp. Se satser på barnetrygd for gjeldende sats og historiske barnetrygdsatser for tidligere perioder. Om selve søknadsprosessen: slik søker du om barnetrygd.