Delt bosted: slik deles barnetrygden 50/50 mellom foreldrene

Har dere en skriftlig avtale eller en rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, kan hver av dere få 50 prosent av barnetrygden. Med satsen fra 1. februar 2026 blir det 1 006 kroner per barn per måned til hver, altså 12 072 kroner i året hver. Hjemmelen er barnetrygdloven § 2 tredje ledd og § 12 tredje ledd. Vilkåret er at dere ikke bor sammen, at avtalen gjelder fast bosted og ikke samvær, og at begge setter fram krav om barnetrygd.

Dette er en av få steder i trygderetten der den ene forelderen ikke kan blokkere den andre. Er avtalen om delt bosted på plass, har du rett til din halvdel selv om den andre er uenig i at barnetrygden skal deles.

De tre vilkårene for delt barnetrygd

Barnetrygdloven § 2 tredje ledd sier det slik:

«Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.»

Tre ting må altså være på plass samtidig:

• Dere bor ikke sammen. Flytter dere sammen igjen, kan barnetrygden ikke lenger deles, selv om barnet fortsatt bor fast hos begge.
• Delt fast bosted er skriftlig avtalt, eller avgjort med rettskraftig dom etter barneloven § 36.
• Begge har satt fram krav om barnetrygd. Dette står i barnetrygdloven § 14 fjerde ledd, og er punktet flest bommer på: det holder ikke å sende inn avtalen.

Det tredje vilkåret har en praktisk lettelse. Mottar den ene forelderen allerede løpende barnetrygd, regnes den automatiske innvilgelsen som et krav. Da deles barnetrygden når den andre søker, selv om den første ikke gjør noe. Mottar ingen av dere barnetrygd fra før, og bare én søker, utbetales hele beløpet udelt til den som søkte.

Hva avtalen må inneholde

Formkravene er beskjedne. Avtalen skal være skriftlig og undertegnet av begge foreldrene. Den trenger ikke være datert, men er den ikke det, må dere kunne sannsynliggjøre når den ble signert — datoen avgjør fra når retten kan løpe. Har dere signert på ulike dager, gjelder avtalen fra den dagen begge har skrevet under.

Det som må stå der, er at barnet skal ha delt bosted, eller bo fast hos begge. Nav krever ikke at dere har avtalt hvordan botiden skal fordeles. Det er heller ikke noe krav om 50/50-uker i seg selv; når barnet har delt bosted, legger loven til grunn at det bor omtrent like mye hos begge.

Er dere usikre på ordlyden, kan familievernkontoret hjelpe dere med å sette den opp. De har også meklingen dere uansett må gjennom hvis dere har felles barn under 16 år. Skillet mellom bosted og samvær er så viktig at det har fått sin egen gjennomgang i artikkelen om samvær og barnetrygd.

Den andre forelderen kan ikke nekte deg din halvdel

Nav er tydelig på dette: «Det er ingen betingelse for delt barnetrygd at foreldrene skal være enige om å dele stønaden.» Foreligger den skriftlige avtalen om delt bosted, er det nok. Den som har mottatt hele barnetrygden, kan altså ikke stanse delingen ved å protestere.

Til gjengjeld har den som mister halvparten et krav på å bli varslet først. Begge foreldrene er part i samme sak, og de har motstridende interesser. Derfor skal Nav forhåndsvarsle etter forvaltningsloven § 16 og gi anledning til å uttale seg. I varselet skal det stå at stønaden kan bli halvert, og at halveringen kan settes i verk allerede mens saken behandles.

Slik blir beløpene

Delingen er en ren halvering av det hver av dere utløser rett til. Ordinær barnetrygd er 2 012 kroner per barn per måned fra 1. februar 2026, og halvparten er 1 006 kroner.

Situasjon	Per forelder per måned	Per forelder per år
Ett barn med delt bosted	1 006 kr	12 072 kr
To barn med delt bosted	2 012 kr	24 144 kr
Tre barn med delt bosted	3 018 kr	36 216 kr
Utvidet barnetrygd, delt	1 286 kr	15 432 kr

Familien taper ingenting på delingen — det samme beløpet kommer inn, men fordelt på to konti. Det som endrer seg, er hvem som disponerer pengene, og hvordan de slår ut i andre beregninger. Vil du regne på din egen fordeling, med eller uten utvidet barnetrygd, tar kalkulatoren for delt barnetrygd jobben.

Utvidet barnetrygd ved delt bosted

Her sitter mange med gammel informasjon. Utvidet barnetrygd kan også deles, og den kan utbetales med 50 prosent til den ene selv om den andre forelderen ikke har rett til utvidet barnetrygd i det hele tatt. Halv utvidet barnetrygd er 1 286 kroner per måned fra 1. februar 2026.

Nav bruker selv dette eksempelet i rundskrivet til loven: En mor har to barn fra ulike forhold. Det ene barnet bor fast hos henne alene, det andre har delt bosted. Begge foreldrene til det andre barnet fyller vilkårene i barnetrygdloven § 9. Da får faren 50 prosent utvidet barnetrygd, fordi han bare har barn med delt bosted. Moren får 100 prosent utvidet barnetrygd, fordi hun også har et barn uten delt bosted.

Regnet i kroner per måned fra 1. februar 2026 blir det slik:

• Mor: 2 012 kroner for barnet som bor fast hos henne, 1 006 kroner for barnet med delt bosted, og 2 572 kroner i full utvidet barnetrygd — til sammen 5 590 kroner.
• Far: 1 006 kroner i ordinær barnetrygd og 1 286 kroner i halv utvidet barnetrygd — til sammen 2 292 kroner.

Merk at utvidet barnetrygd har sine egne vilkår i § 9, uavhengig av bostedsavtalen: du må bo alene med barnet, og du må ikke bo i samme boenhet som den andre forelderen. Vilkårene i sin helhet står i artikkelen om satsen for utvidet barnetrygd, og den arvede oversikten over hvilke rettigheter enslige foreldre har tar ordningen fra enslig-forsørgersiden.

Småbarnstillegget: her er regelen uklar

Nav omtaler uttrykkelig deling av ordinær og utvidet barnetrygd, men sier ingenting om småbarnstillegget ved delt bosted. Vi har ikke funnet noen kilde som avgjør om tillegget på 712 kroner per måned fra 1. februar 2026 deles, gis udelt eller faller bort. Kontrollert 20. august 2026.

Har du barn under tre år, delt bosted og full overgangsstønad, bør du derfor spørre Nav konkret om hvordan tillegget beregnes i din sak, og be om å få svaret skriftlig i vedtaket. Vilkårene for selve tillegget står i artikkelen om småbarnstillegget.

Fra når gjelder delingen?

Barnetrygden deles fra og med måneden etter at kravet ble satt fram, jf. barnetrygdloven § 11 første ledd. Det er datoen Nav mottar søknaden som teller, ikke datoen dere signerte avtalen.

To presiseringer som koster penger hvis du overser dem:

• Tilbakevirkende avtaler gir ikke tilbakevirkende barnetrygd. Har dere praktisert delt bosted i to år og skriver avtalen i dag, gir de to årene ingen rett til delt barnetrygd. Vilkåret «skriftlig har avtalt» er først oppfylt når avtalen faktisk er skrevet.
• Etterbetaling skjer ikke for ordinær barnetrygd som allerede er utbetalt. Har den ene forelderen mottatt hele barnetrygden fram til den andre søkte, var vedkommende rett mottaker i den perioden. Den andre får ingenting etterbetalt for samme tidsrom. Vil dere fordele det som er utbetalt, må dere gjøre det privat.

Utvidet barnetrygd følger en annen logikk: er den ikke utbetalt, kan hver av dere få etterbetalt 50 prosent av tillegget for perioder der dere fylte vilkårene i § 9 — uavhengig av om den ordinære barnetrygden er utbetalt til den andre. Den generelle etterbetalingsfristen på tre måneder gjelder også her.

Hva delingen betyr for barnebidraget

Barnetrygden og barnebidraget henger sammen, og de to formene for barnetrygd behandles motsatt i bidragsberegningen.

Ordinær barnetrygd trekkes fra underholdskostnaden — altså fra den summen foreldrene skal dele. Nav begrunner det med at barnetrygden er ment for forsørgelse av barnet, og fradraget kommer derfor begge foreldre til gode, uansett hvem pengene utbetales til. Utvidet barnetrygd og småbarnstillegg regnes derimot som inntekt hos bidragsmottakeren. Forskriften om fostringstilskot § 4 fjerde ledd sier uttrykkelig at når slike ytelser er fordelt mellom foreldrene som følge av avtale om delt bosted, skal de legges til i hver av foreldrenes inntekt slik de faktisk er fordelt.

Ved delt fast bosted er utgangspunktet at foreldrene dekker 50 prosent hver av underholdskostnaden, og at den med høyest inntekt betaler et nettobidrag for det som overstiger halvparten. Regelverket for selve bidraget er gjennomgått i artikkelen om barnebidrag.

Har dere flere barn, kan dere velge

Er delt bosted avtalt for alle barna, står dere fritt til å velge hvordan dere søker. Dere kan be om delt barnetrygd for alle barna. Dere kan la hver av dere få full barnetrygd for hvert sitt barn. Og dere kan kombinere: full barnetrygd for ett barn til hver, og deling for de øvrige.

For to barn gir alle tre variantene 2 012 kroner til hver i måneden. Forskjellen merkes først hvis den ene av dere også har rett til utvidet barnetrygd, eller hvis en av dere skal søke om andre ytelser der barnetrygden teller med. Da kan det være verdt å regne på begge oppsett før dere sender søknaden.

Når delingen opphører

Delt barnetrygd faller bort i to tilfeller. Det ene er at det kommer en nyere skriftlig avtale eller rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos bare én av dere. Det andre er at dere flytter sammen igjen — da skal barnetrygden utbetales udelt, uansett om dere fortsatt ønsker delt utbetaling og uansett hvor mye barnet bor hos hver.

Begge endringene omfattes av meldeplikten i barnetrygdloven § 17: du skal melde fra til Nav straks, og senest innen 14 dager. Lar du være, kan det ende i tilbakekreving etter § 13. Hva du ellers plikter å melde fra om, står i artikkelen om meldeplikten til Nav.

Slik går du fram

1. Sett opp en skriftlig avtale der det står at barnet skal bo fast hos begge. Begge signerer og daterer.
2. Søk om barnetrygd på Nav sitt skjema, og kryss av for at du søker om delt barnetrygd på grunn av delt bosted. Legg ved avtalen eller dommen.
3. Søk samtidig om utvidet barnetrygd hvis du bor alene med barnet — den kommer ikke automatisk.
4. Sjekk kontonummeret ditt hos Nav. Halvparten av barnetrygden hjelper lite hvis den går til feil konto.
5. Gi beskjed når bostedsordningen endres, innen 14 dager.

Selve bruddet, med alt som må ordnes rundt bosted, mottakerbytte og melding til Nav, er dekket i den arvede artikkelen om hva som skjer med barnetrygden ved samlivsbrudd. Denne siden tar bare 50/50-delingen — men den delingen er den eneste måten begge foreldre kan stå som mottakere av barnetrygd for samme barn.