Barnetrygd i fosterhjem og barnevernsinstitusjon: hvem får pengene?

Barnetrygden følger den barnet faktisk bor fast hos. Er barnet plassert i fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon, er det fosterforeldrene eller institusjonen som har retten, ikke de biologiske foreldrene. Hjemmelen er barnetrygdloven § 2 andre ledd:

«Annen omsorgsperson eller barnevernsinstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.»

Barnetrygden må søkes om i disse tilfellene — den flytter seg ikke av seg selv. Den korte oversikten over vilkårene står på siden om regelverket for barnetrygd.

Tremånedersregelen ved plassering

Om et barn skal anses fast bosatt hos fosterforeldre eller i institusjon, beror på en konkret vurdering av det enkelte tilfellet. Men Navs rundskriv setter en fast ytterkant: når plasseringen av barnet utenfor hjemmet har vart i tre måneder, skal barnetrygden uansett utbetales til fosterforeldrene eller institusjonen.

Bakgrunnen er Trygderettens praksis, blant annet kjennelsene 17/03625 og 18/02608. Trygderetten har gitt uttrykk for at det er rimelig at foreldrene beholder barnetrygden i tre måneder etter at barnet ble plassert utenfor hjemmet, i tilfeller der oppholdet er midlertidig og det er uvisst hvor lenge barnet vil bo borte fra hjemmet. Regelen gir foreldrene et pusterom ved akutte og kortvarige plasseringer, og gir samtidig en klar grense når plasseringen viser seg å bli varig.

Nav henter ofte inn opplysninger fra Bufetat om omstendighetene ved plasseringen før de avgjør saken.

Hva som regnes som et fosterforhold

Navs rundskriv sier at et fosterforhold anses å foreligge «når et barn skal bo hos private etter vedtak av fylkesnemnda for sosial saker». Men det stopper ikke der. Etter samme rundskriv kan det også regnes som et fosterforhold når barnet etter privat avtale skal bo hos andre — for eksempel en slektning — med eller uten betaling.

Det siste er praktisk viktig for besteforeldre, tanter og onkler som tar over omsorgen uten at barnevernet er inne i bildet. Bor barnet fast hos dere, kan dere ha rett til barnetrygden selv om det ikke finnes noe vedtak i saken.

Hvem søker, og hvordan

Fosterforeldrene eller styreren ved institusjonen må sette fram krav om barnetrygd, jf. barnetrygdloven § 14. Nav krever dokumentasjon på fosterforholdet. Gjelder det en barnevernsinstitusjon, er det institusjonen selv som må søke, og plasseringen må dokumenteres.

Vær rask. Barnetrygd gis for opptil tre måneder før den kalendermåneden kravet ble satt fram, jf. § 11 andre ledd. Venter dere et halvår med å søke, er de eldste månedene tapt. Samme paragraf gir riktignok opptil tre år tilbake når det er åpenbart at den berettigede ikke var i stand til å søke tidligere, eller når Nav har gitt misvisende opplysninger, men det er et snevert unntak. Framgangsmåten for selve søknaden står i artikkelen om å søke om barnetrygd.

Hva barnetrygden skal brukes til

Det gjelder de samme reglene for utbetaling og disponering av barnetrygd for barn i fosterhjem og institusjon som for barn som bor hjemme. Barnetrygden er et tilskudd til det løpende underholdet av barnet — også for disse barna.

For barn i institusjon uttalte departementet i Ot.prp. nr. 57 (2000–2001) at barnetrygden for eksempel kan gå til løpende dekning av utgifter til lommepenger og innkjøp av gjenstander til barnets personlige bruk som det ikke påligger institusjonen å dekke. Om lommepenger i praksis skriver søstersiden vår Lommepenger.com om forholdet mellom lommepenger og barnetrygd.

Myten om sperret konto

Etter § 26 nr. 3 skulle slike oppsparte midler overføres til barnet dersom barnet var fylt 18 år, eller til vergen dersom de biologiske foreldrene hadde omsorgen. Var barnet under barnevernets omsorg, skulle beløpet settes på sperret konto og overføres til barnet ved fylte 18 år. Ble vedtaket om omsorgsovertakelse opphevet før den tid, gikk pengene til vergen. Det er barnevernstjenesten i kommunen som har ansvaret for å følge opp denne bestemmelsen.

Regelen er altså et oppgjør med fortiden, ikke en løpende ordning. Den siteres likevel jevnlig som om barnetrygden fortsatt spares opp til fosterbarn.

Barn som bor borte fra hjemmet av andre grunner

Ikke ethvert opphold utenfor hjemmet flytter barnetrygden. Barn med spesielle pleie- eller behandlingsbehov regnes i utgangspunktet for å bo fast hos foreldrene sine, selv om de i lange perioder bor borte fra hjemmet på grunn av skolegang eller behandling. Foreldrene har derfor som hovedregel retten til barnetrygden.

Det er bare når barnet har tilnærmet permanent opphold utenfor foreldrehjemmet at barnetrygden skal utbetales til institusjonen og ikke til foreldrene.

Hva de biologiske foreldrene sitter igjen med

Når barnetrygden flyttes over, faller den bort for foreldrene fra og med utgangen av den kalendermåneden retten faller bort, jf. barnetrygdloven § 11 andre ledd siste punktum. Har foreldrene flere barn hjemme, løper barnetrygden uendret for dem — retten vurderes for hvert barn.

Mottok den ene forelderen utvidet barnetrygd som enslig forsørger, må også det vurderes på nytt når barnet flytter ut. Utvidet barnetrygd forutsetter at man bor alene med barnet i en egen husholdning, og forsvinner grunnlaget, forsvinner retten. Det samme gjelder småbarnstillegget, som krever både utvidet barnetrygd og full overgangsstønad.

Hvem får barnetrygden i praksis

Situasjon	Hvem får barnetrygden	Må det søkes?
Barnet bor hjemme hos foreldrene	Moren, eller faren hvis foreldrene har meldt fra om det	Nei, for barn født i Norge
Akutt plassering, foreløpig under tre måneder	Som hovedregel foreldrene	Nei
Plasseringen har vart i tre måneder	Fosterforeldrene eller institusjonen	Ja
Barnet bor fast hos en slektning etter privat avtale	Slektningen	Ja
Barnet bor borte på grunn av skolegang eller behandling	Foreldrene	Nei
Barnet flytter hjem igjen	Foreldrene	Ja

Tillegg og utvidet barnetrygd

Finnmark- og Svalbardtillegget betales også ut for barn i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i de aktuelle kommunene, ifølge Stortingets budsjettvedtak for 2026. Både mottakeren og barnet må være bosatt der. Tillegget er 512 kroner per barn per måned fra 1. februar 2026 — se artikkelen om Finnmark- og Svalbardtillegget.

Utvidet barnetrygd kan også være aktuelt. Barnetrygdloven § 9 fjerde ledd sier at paragrafen gjelder tilsvarende for annen omsorgsperson som barnet bor fast hos og som fyller vilkårene. En enslig fosterforelder kan altså ha rett til utvidet barnetrygd på samme måte som en enslig forsørger ellers.

Når barnet flytter hjem igjen

Barnetrygden går tilbake til den barnet igjen bor fast hos, men heller ikke dette skjer automatisk. Både fosterforeldrene eller institusjonen og foreldrene har plikt til å melde fra til Nav straks, og senest innen 14 dager, om at barnet har flyttet — det følger av opplysningsplikten i § 17. Fortsetter utbetalingen til feil mottaker fordi ingen sier fra, kan beløpet kreves tilbake etter § 13.

Foreldrene må i tillegg sette fram krav på nytt. Barnetrygd gis automatisk bare for barn født i Norge, og etter § 14 andre ledd bokstav b må det settes fram krav når barnet er eldre enn seks måneder når retten inntrer — selv om barnet tidligere har hatt norsk barnetrygd. Send søknaden med en gang barnet er hjemme, ikke når alt annet har roet seg. Tremånedersgrensen for etterbetaling gjelder her også.

Hele lovens system, fra bosettingsvilkåret til klageretten, er gjennomgått i artikkelen om barnetrygdloven paragraf for paragraf.