Barn med funksjonsnedsettelse: ytelsene som kommer i tillegg

Barnetrygden påvirkes ikke av at barnet har en funksjonsnedsettelse. Du får de samme 2 012 kronene per barn per måned fra 1. februar 2026 som alle andre familier, og ingen av ytelsene i denne artikkelen trekkes fra den. Barnetrygdloven har ingen samordningsregel mot folketrygdytelser. Den eneste avkortingsregelen i loven er § 8, og den gjelder barnetrygd fra utenlandske trygdeordninger.

Det som kan komme i tillegg, er fem ordninger med hvert sitt formål: grunnstønad, hjelpestønad, forhøyet hjelpestønad, pleiepenger og omsorgsstønad. De fire første er statlige og hjemlet i folketrygdloven. Den femte er kommunal. Familier går ofte glipp av en eller flere av dem, og grunnen er som regel at navnene ligner mer på hverandre enn innholdet gjør.

Grunnstønad — for ekstrautgiftene

Grunnstønad er hjemlet i folketrygdloven § 6-3 og gis til den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har nødvendige ekstrautgifter. Loven lister opp hva slags utgifter det er snakk om: drift av tekniske hjelpemidler, transport (også drift av egen bil), hold av førerhund eller servicehund, fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett, og slitasje på klær og sengetøy.

Spesialdietten må være «vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis for den aktuelle diagnosen». Det er en strengere formulering enn mange tror, og den er grunnen til at søknader om grunnstønad til kosthold ofte avslås.

Stønaden gis etter seks satser. Ekstrautgiftene må minst tilsvare sats 1, og de må vare i to til tre år eller mer.

Sats	Per måned	Per år
Sats 1	752 kr	9 024 kr
Sats 2	1 146 kr	13 752 kr
Sats 3	1 502 kr	18 024 kr
Sats 4	2 212 kr	26 544 kr
Sats 5	2 997 kr	35 964 kr
Sats 6	3 744 kr	44 928 kr

Satsene gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026. Grunnstønaden har ingen øvre aldersgrense — den følger utgiftene, ikke alderen på den som har dem.

Hjelpestønad — for tilsynet og pleien

Folketrygdloven § 6-4 gir hjelpestønad til den som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for særskilt tilsyn og pleie. Det er ett vilkår som skiller denne ordningen fra alt annet: det må foreligge et privat pleieforhold. Stønaden betaler altså for arbeid som familien, eller andre privatpersoner, faktisk gjør. Tilsyn og pleie av et barn i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-3 første ledd er likestilt med et privat pleieforhold.

For barn gjelder en egen begrensning som avgjør de fleste sakene. Lovteksten er kort:

«Hjelpestønad til et barn gis bare for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har.»

En treåring som må mates og skiftes på, utløser ikke hjelpestønad — det gjør alle treåringer. En tolvåring med samme behov gjør det. Nav vurderer altså differansen mot jevnaldrende, ikke det samlede omsorgsarbeidet.

Ordinær hjelpestønad, sats 1, er 1 346 kroner per måned, 16 152 kroner i året. Satsen gjelder fra 1. januar 2024 og er uendret i 2025 og 2026. Hjelpebehovet må vare i to til tre år eller mer, pleien må gjøres av privatpersoner, og du må være medlem i folketrygden. En person som er blind, eller har så dårlig syn at hun ikke kan rettlede seg ved hjelp av synet, anses etter loven for å fylle vilkårene.

Forhøyet hjelpestønad — bare for barn under 18

Folketrygdloven § 6-5 gir forhøyet hjelpestønad til et medlem under 18 år som har «vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp» enn det ordinær hjelpestønad dekker. Det ligger et vilkår til i bestemmelsen som er lett å overse: stønaden ytes bare dersom den gir barnet bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet. Formålet er altså å hindre at barnet må flytte i institusjon.

Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad:

Sats	Per måned	Per år
Sats 2 (2 × ordinær)	2 692 kr	32 304 kr
Sats 3 (4 × ordinær)	5 384 kr	64 608 kr
Sats 4 (6 × ordinær)	8 076 kr	96 912 kr

Ved valg av sats legger Nav vekt på fire ting, som står direkte i § 6-5: hvor mye barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt, hvor omfattende pleie- og tilsynsoppgaven er, hvor stort behov barnet har for stimulering, opplæring og trening, og hvor mye oppgaven binder den som gjør arbeidet. Det siste punktet er verdt å dokumentere godt i søknaden. Beskriv timene, ikke bare diagnosen.

Pleiepenger — når du må være borte fra jobb

Pleiepenger er noe helt annet enn de tre foregående. Det er ikke betaling for omsorg, men erstatning for tapt arbeidsinntekt, hjemlet i folketrygdloven kapittel 9. Etter § 9-10 har den som har omsorg for barn under 18 år rett til pleiepenger når barnet «på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet».

Ytelsen dekker inntekten din opptil seks ganger grunnbeløpet, som med grunnbeløpet på 136 549 kroner per 1. mai 2026 tilsvarer en årslønn på 819 294 kroner. Nav oppgir at det i utgangspunktet ikke er noen tidsbegrensning for hvor lenge du kan få pleiepenger. For å ha rett til dem må du ha vært i arbeid minst fire uker, tape arbeidsinntekt, ha en årsinntekt på minst 68 275 kroner, få arbeidstiden redusert med minst 20 prosent, og være under 70 år.

Tre detaljer som avgjør mange saker:

• Begge foreldre samtidig. Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig (§ 9-10 andre ledd).
• Graderingen går ned til 20 prosent. Etter § 9-11 graderes ytelsen ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer. Nedre grense er 20 prosent — under det faller retten bort.
• Legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten. § 9-16 krever det uttrykkelig. En erklæring fra fastlegen er ikke nok.

Dør barnet i stønadsperioden, ytes det pleiepenger i opptil 30 stønadsdager, altså seks uker. Har du mottatt fulle pleiepenger i minst tre år, ytes de i opptil tre måneder. Hva som skjer med selve barnetrygden i en slik situasjon, står i artikkelen om dødsfall i familien.

En beslektet ytelse er opplæringspenger etter § 9-14, som gis når du må gjennomgå nødvendig opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller delta på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Den kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

Omsorgsstønad — kommunens ordning, ikke Navs

Omsorgsstønad søker du hos kommunen, ikke hos Nav. Hjemmelen er helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6, som pålegger kommunen å tilby pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Bestemmelsen fikk denne ordlyden 1. oktober 2017.

Det finnes ingen statlig sats. Kommunen fastsetter beløpet selv, og nivået varierer derfor fra kommune til kommune. To ting er likevel faste. Folketrygdloven § 6-4 siste ledd bestemmer at hjelpestønad skal anvendes først dersom det kan være adgang til begge, og at kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden når omsorgsstønaden utmåles. Og omsorgsstønaden utbetales og skattlegges som frilansinntekt, noe som gjør at den kan påvirke retten til pleiepenger.

Slik henger ordningene sammen

Ordning	Hjemmel	Hva den dekker	Hvem behandler	Skattepliktig
Barnetrygd	Barnetrygdloven § 2	Forsørgelse generelt	Nav	Nei
Grunnstønad	Folketrygdloven § 6-3	Nødvendige ekstrautgifter	Nav	Nei
Hjelpestønad	Folketrygdloven § 6-4	Privat tilsyn og pleie	Nav	Nei
Forhøyet hjelpestønad	Folketrygdloven § 6-5	Vesentlig større pleiebehov, under 18 år	Nav	Nei
Pleiepenger	Folketrygdloven kap. 9	Tapt arbeidsinntekt	Nav	Ja
Omsorgsstønad	Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6	Særlig tyngende omsorgsarbeid	Kommunen	Ja

De kan løpe samtidig. En familie kan i 2026 ha barnetrygd på 2 012 kroner i måneden, forhøyet hjelpestønad, grunnstønad, pleiepenger og kommunal omsorgsstønad på én gang — og i tillegg utvidet barnetrygd og småbarnstillegg dersom du er enslig forsørger. Er du usikker på hva du får i barnetrygd totalt, regner barnetrygdkalkulatoren det ut.

Får du en Nav-ytelse som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, kommer barnetillegget i Nav-ytelser oppå dette igjen. Heller ikke det avkortes mot barnetrygden.

Hva som skjer når barnet fyller 18

Attenårsdagen deler ordningene i to. Barnetrygden stanser — den utbetales til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år, jf. barnetrygdloven § 11 andre ledd, og det skjer automatisk uten at noen søker om det. Detaljene står i artikkelen om hva som skjer når barnet fyller 18.

Forhøyet hjelpestønad opphører også, siden § 6-5 uttrykkelig gjelder «et medlem under 18 år». Nav opplyser at hjelpestønad sats 1 er det høyeste beløpet som utbetales til personer over 18 år. Grunnstønaden har ingen aldersgrense og kan fortsette. Pleiepenger opphører som hovedregel ved 18, med ett unntak i § 9-10 tredje ledd: for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, ytes pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen. Omsorgsstønaden fra kommunen har ingen aldersgrense i § 3-6.

Fra fylte 18 år er det den unge selv som er part i egne saker hos Nav. Det er derfor verdt å begynne planleggingen et halvt år i forveien — særlig hvis inntektsbortfallet ved at både barnetrygd og forhøyet hjelpestønad forsvinner samme måned, treffer et allerede stramt budsjett. Søstersiden vår Penger.org har en samlet framstilling av grunnstønad og hjelpestønad for voksne.

Endrer omsorgssituasjonen seg — barnet flytter i bolig med heldøgns tjenester, eller får langvarig institusjonsopphold — må du melde fra til Nav innen 14 dager etter barnetrygdloven § 17. Se meldeplikten til Nav for hva som skal meldes og hvordan.

Satsene for grunnstønad og hjelpestønad har stått stille siden 1. januar 2024. Sjekk nav.no/grunnstonad og nav.no/hjelpestonad før du regner på et budsjett, i tilfelle Stortinget har endret dem etter 20. august 2026.