Foreldrepenger: uker, kvoter, 6 G-taket og barnetrygden

Foreldrepenger erstatter inntekten din i permisjonen. For ett barn er perioden 49 uker med 100 prosent dekningsgrad eller 61 uker og 1 dag med 80 prosent. Utbetalingen dekker inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet, som er 819 294 kroner i 2026. Barnetrygden løper uavhengig av alt dette, fra og med kalendermåneden etter fødselen.

Dette er ikke et foreldrepengenettsted, og Nav har den fullstendige veiledningen. Men helheten er vanskelig å få tak på når du står midt i den, og du trenger å vite hvordan brikkene ligger i forhold til hverandre.

Opptjeningskravet: tre vilkår

Du må ha hatt inntekt i minst seks av de ti siste månedene før uttaket starter. Inntekten må omregnet til årsinntekt tilsvare minst et halvt grunnbeløp — 68 275 kroner i 2026. Og du må være medlem av folketrygden. Enkelte utbetalinger fra Nav, fra arbeidsgiver og fra førstegangstjenesten teller som inntekt i denne sammenhengen.

Faller du utenfor, er alternativet engangsstønad på 92 648 kroner per barn. Du kan ikke få begge deler for samme barn.

100 eller 80 prosent

Velger du 100 prosent dekningsgrad, får du full utbetaling i færre uker. Velger du 80 prosent, får du 80 prosent av beløpet i flere uker. Nav sier det slik: «Den totale utbetalingen blir omtrent lik om dere velger 100 % eller 80 %.» Valget handler altså om tid, ikke om penger.

Antall barn	100 prosent dekningsgrad	80 prosent dekningsgrad
Ett barn	49 uker	61 uker og 1 dag
To barn	66 uker	82 uker og 2 dager
Tre eller flere barn	95 uker	118 uker og 4 dager

Kvotene: hvem får hvilke uker

For barn født fra og med 1. juli 2024 er periodene delt slik:

Del av perioden	100 prosent	80 prosent
Foreldrepenger før fødsel (mor)	3 uker	3 uker
Mødrekvoten	15 uker	19 uker
Fedrekvoten eller medmorkvoten	15 uker	19 uker
Fellesperioden	16 uker	20 uker og 1 dag

Mødrekvoten og fedrekvoten er forbeholdt hver av foreldrene og kan i utgangspunktet ikke overføres. Fellesperioden fordeler dere selv, men det stilles aktivitetskrav til mor når far eller medmor tar ut uker av den: mor må være i arbeid, utdanning eller tilsvarende aktivitet i perioden.

Legg sammen tallene i tabellen, så ser du hvor de 49 ukene kommer fra: 3 + 15 + 15 + 16. Ved 80 prosent blir summen 3 + 19 + 19 + 20 uker og 1 dag, altså 61 uker og 1 dag. Det er ingen skjulte uker noe sted, og ingenting kommer i tillegg til dette utover det flerbarnsfødsel gir.

De tre ukene før fødsel er mors, og de er ikke valgfrie. Mor må starte uttaket senest tre uker før termin, og 15 dager før fødselen er forbeholdt henne. Du kan starte inntil tolv uker før termin, men da blir fellesperioden etter fødselen tilsvarende kortere — ukene flyttes, de kommer ikke i tillegg.

6 G-taket

Nav dekker inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet. Grunnbeløpet er 136 549 kroner per 1. mai 2026, og seks ganger det er 819 294 kroner. Tjener du mer, får du ikke dekket det overskytende fra Nav.

Regnet om til måned betyr taket 68 274,50 kroner brutto i måneden ved 100 prosent dekningsgrad. Ved 80 prosent er taket 655 435,20 kroner i året, altså 54 619,60 kroner i måneden. Foreldrepenger er skattepliktig inntekt, så dette er tall før skatt.

Mange arbeidsgivere dekker differansen mellom 6 G og faktisk lønn. Det står i tariffavtalen eller i personalhåndboken, og det er verdt å sjekke før du planlegger økonomien i permisjonsåret. Nav dekker det ikke.

Hva det blir i kroner

Tjener du 500 000 kroner i året, ligger du under taket, og hele inntekten dekkes. Med 100 prosent dekningsgrad blir det 41 667 kroner brutto i måneden i 49 uker. Med 80 prosent blir det 33 333 kroner brutto i måneden, men i 61 uker og 1 dag. Samme totalsum, ulik månedlig likviditet.

Tjener du 900 000 kroner, stopper Navs dekning ved 819 294 kroner. De siste 80 706 kronene får du bare hvis arbeidsgiveren din dekker dem. Uten en slik avtale er den reelle dekningsgraden din 91 prosent, ikke 100.

Velg 80 prosent hvis dere trenger tid mer enn dere trenger månedlig inntekt, og 100 prosent hvis det motsatte gjelder. Har dere lite oppsparte midler og faste utgifter som ikke lar seg flytte på, er 100 prosent som regel det tryggeste.

Foreldrepenger gir opptjening, barnetrygd gjør det ikke

Fordi foreldrepenger er skattepliktig inntekt fra folketrygden, gir de deg også opptjening av rett til andre ytelser: sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Permisjonsåret er altså ikke et tomrom i opptjeningen din.

Barnetrygden gir ingen slik opptjening, og det er ikke en svakhet ved den — den er ikke en inntektserstatning i det hele tatt, men et fast tilskudd knyttet til det å forsørge et barn. Den er skattefri, den er ikke pensjonsgivende, og den regnes ikke med når Nav senere skal beregne noen av dine egne ytelser. De to ordningene gjør altså to helt forskjellige jobber i økonomien din, og det er derfor de kan løpe samtidig uten å røre hverandre.

Flere barn gir flere uker

Ved tvillinger utvides perioden fra 49 til 66 uker med 100 prosent dekning, eller fra 61 uker og 1 dag til 82 uker og 2 dager med 80 prosent. Ved trillinger eller flere blir det 95 uker eller 118 uker og 4 dager. Barnetrygden følger en enklere logikk: den gis fullt ut per barn. Tvillinger gir 4 024 kroner i måneden fra 1. februar 2026, trillinger 6 036 kroner. Mer om dette står i artikkelen om barnetrygd ved tvillinger og flerlinger.

Barnetrygden løper parallelt — og fortsetter etterpå

Foreldrepenger og barnetrygd påvirker ikke hverandre. Foreldrepenger er skattepliktig inntekt fra folketrygden, barnetrygden er en skattefri ytelse etter barnetrygdloven. Det finnes ingen samordningsregel mellom dem.

Barnetrygden starter fra og med kalendermåneden etter fødselen, jf. barnetrygdloven § 11, altså midt i foreldrepengeperioden. For barn født i Norge av mor registrert bosatt her kommer den automatisk, uten søknad. Gjennom en foreldrepengeperiode på 49 uker — snaut elleve måneder — utgjør barnetrygden 11 × 2 012 = 22 132 kroner med satsen fra 1. februar 2026. Den kommer siste virkedag hver måned; datoene for hele året står i artikkelen om utbetalingsdatoer for barnetrygden.

Når foreldrepengene tar slutt, skjer det ingenting med barnetrygden. Den fortsetter uendret til og med måneden før barnet fyller 18 år. Det er verdt å ha med seg i budsjettet: den dagen foreldrepengene stopper, faller husholdningens inntekt kraftig, men de 2 012 kronene består.

Tidslinjen det første året

For et barn født i mars ser det slik ut. Mor starter uttaket senest tre uker før termin, altså i februar. Barnet fødes i mars. Første barnetrygdutbetaling kommer i april — siste virkedag i måneden, som alle andre. Foreldrepengene løper videre gjennom hele året, med mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode fordelt slik dere har søkt om.

Året etter, i april, fyller barnet ett år, og foreldrepengene med 100 prosent dekning er i ferd med å ta slutt. I den måneden barnet fyller 13 måneder, kan kontantstøtten begynne — men bare hvis du har søkt. Barnetrygden har på dette tidspunktet kommet inn på konto tolv ganger uten at du har gjort noe som helst.

Skal du holde orden på hva som må søkes om når, er sjekklisten for nye foreldre laget nettopp for det.

Den vanlige rekkefølgen

De fleste familier går gjennom tre faser det første halvannet året. Foreldrepenger fram til barnet er rundt ett år. Deretter eventuelt kontantstøtte fra måneden barnet fyller 13 måneder, i inntil sju måneder. Så barnehageplass. Barnetrygden løper gjennom alle tre uten avbrudd, og uten at du foretar deg noe.

Er du alene med barnet, kommer det ett spor til: utvidet barnetrygd på 2 572 kroner i måneden fra 1. februar 2026, og eventuelt overgangsstønad — som ble kraftig endret 1. juli 2026. Samlet oversikt over barnetrygdsatsene finner du på siden om satser på barnetrygd.

Én praktisk ting til slutt: sjekk at kontonummeret Nav har registrert på deg, er riktig, og meld fra til Nav innen 14 dager hvis noe endrer seg i familiesituasjonen. Meldeplikten i barnetrygdloven § 17 gjelder også mens du er i permisjon.