Differansebetaling: når Norge bare betaler mellomlegget

Har familien rett til familieytelse for samme barn i samme periode fra to EØS-land, betaler primærlandet sin ytelse fullt ut, og sekundærlandet betaler bare differansen opp til sitt eget nivå. Er Norge sekundærland, får du altså ikke 2 012 kroner per barn per måned fra 1. februar 2026 i tillegg til det andre landet betaler — du får forskjellen mellom de to beløpene. Er primærlandets ytelse høyest, får du ingenting fra Norge. Formålet er at familien skal sikres det høyeste beløpet den har rett til, uten at primærlandet må øke sine egne satser.

Hjemmelen er trygdeforordningen artikkel 68 nr. 2. Der står det at retten i sekundærlandet «suspenderes» opp til primærlandets beløp, og at det utbetales et tilleggsbeløp for det overskytende. Nav kaller det differansebeløp. Hvem som er primærland, avgjøres av prioriteringsreglene som er gjennomgått i artikkelen om barnetrygd og EØS-reglene.

Regnestykket, med tall

Ta en familie der moren bor med to barn på 5 og 9 år i et annet EØS-land og arbeider der, mens faren arbeider i Norge. Begge rettigheter bygger på arbeid, altså samme grunnlag, og da avgjør barnets bosted: morens land er primærland, Norge er sekundærland.

Sett at familieytelsen i det andre landet utgjør 620 kroner per barn per måned etter omregning. Beløpet er valgt for å vise regnestykket — de faktiske satsene varierer mellom land og endres jevnlig, og Nav henter dem inn i hver enkelt sak.

Post	Per barn per måned	To barn per måned	To barn per år
Norsk barnetrygd fra 1. februar 2026	2 012 kr	4 024 kr	48 288 kr
Ytelse fra primærlandet (eksempel)	620 kr	1 240 kr	14 880 kr
Differanse fra Norge	1 392 kr	2 784 kr	33 408 kr

Familien sitter igjen med 4 024 kroner i måneden til sammen, akkurat som om hele barnetrygden var norsk. Det er summen som er sikret, ikke at Norge betaler alt. Hadde primærlandets ytelse vært 2 300 kroner per barn, hadde Norge betalt null, og familien hadde beholdt de 2 300 kronene fra det andre landet.

Derfor blir beløpet ofte lavere enn folk venter

Det vanligste feilsporet er å tro at barnetrygden fra Norge kommer på toppen av den utenlandske ytelsen. Den gjør ikke det — differansen er et mellomlegg. Men det finnes flere grunner til at tallet på vedtaket ser lavere ut enn ventet:

• Retten teller, ikke utbetalingen. Utgangspunktet er hva familien har rett til i primærlandet, ikke hva som faktisk kom inn på konto. Her er praksis endret: etter EU-domstolens dom av 25. april 2024 i sak C-36/23 kan Nav utbetale full norsk barnetrygd når familien har en ubenyttet rett i primærlandet, og kan ikke kreve pengene tilbake med grunnlag i prioritetsreglene. Feilutbetaling foreligger først når begge land faktisk har betalt for samme barn og samme periode.
• Finnmarks- og Svalbardtillegget holdes utenfor. Tillegget på 512 kroner per måned fra 1. februar 2026 eksporteres ikke, og skal heller ikke inngå i en differanseberegning. Det utbetales uavkortet for barn som gir rett til det. Se Finnmark- og Svalbardtillegget.
• Valutakursen ligger fast et helt år. Beløpet fra primærlandet regnes om etter den offisielle kursen fra Den europeiske sentralbanken, og Nav bruker desemberkursen for hele det påfølgende året. Styrker kronen seg i løpet av året, blir differansen for lav i mellomtiden — og korrigeres etterpå.
• Ingen differanse i rene bostedstilfeller. Bygger begge lands rettigheter utelukkende på bosted, altså at ingen av foreldrene arbeider eller mottar pensjon, betaler sekundærlandet ingenting. Det følger av artikkel 68 nr. 2 siste punktum, og Norge praktiserer det slik.

Er beløpet lavere enn du hadde ventet av andre grunner enn disse, kan det være noe helt annet som er årsaken — se lavere barnetrygd enn ventet.

Foreløpig vedtak, og oppgjør en gang i året

Differansebeløpet beregnes manuelt i hver eneste sak, og medlemslandene er ikke forpliktet til å utbetale det oftere enn én gang i året. Bor barnet i utlandet, utbetaler Nav likevel differansen som en løpende månedlig ytelse. Da skal du i det første vedtaket få beskjed om at fastsettelsen er foreløpig og vil bli justert en gang i året.

Den årlige omregningen fanger opp to ting: at valutakursen har endret seg, og at satsene i det ene eller begge land er justert. Har du fått for lite, etterbetales det. Har du fått for mye, trekkes det i framtidig ytelse. Alle EØS-saker skal dessuten revurderes minst én gang i året for endringer i arbeidsforhold, boforhold og oppholdstillatelse.

Slik får Nav tallene fra det andre landet

All utveksling av opplysninger mellom trygdemyndighetene i EØS skjer elektronisk, i systemet som heter EESSI. For familieytelser brukes strukturerte elektroniske dokumenter i F-serien: F001 og F002 om ytelser og krav, F003 som melding om opphør på grunn av aldersgrense, F004 og F005 ved behov for utdypende forklaring, og F016 og F017 ved anmodning om å utbetale til en ny mottaker. Hjemmelen er gjennomføringsforordningen artiklene 2 til 4.

Prioriteten fastsettes gjennom disse dokumentene. Er det landet som mottar meldingen uenig i opplysningene, må det si fra innen to måneder, jf. beslutning F2. Anser Nav Norge som sekundærland, fattes det et vedtak der kompetansen avgjøres midlertidig, og hvis det andre landet ikke protesterer innen tomånedersfristen, anses avgjørelsen som endelig.

Hvis det andre landet ikke svarer

Du skal ikke stå uten ytelse mens to lands institusjoner diskuterer. Gjennomføringsforordningen artikkel 60 nr. 4 og artikkel 6 krever at landene blir enige om en midlertidig løsning mens saken er uavklart, og reglene for hvem som betaler i mellomtiden er faste:

• Er søkeren yrkesaktiv i bare ett av landene, er det landet midlertidig kompetent.
• Er søkeren yrkesaktiv i to eller flere land og bor i ett av dem, er bostedslandet midlertidig kompetent. Det samme gjelder når søkeren ikke er yrkesaktiv i noe land.
• I øvrige tilfeller er landet der søknaden først ble satt fram, midlertidig kompetent.

Blir institusjonene ikke enige, løftes saken til landenes kompetente myndigheter. I Norge går den via Arbeids- og velferdsdirektoratet til Barne- og familiedepartementet, som er kompetent myndighet for familieytelser. Kommer heller ikke myndighetene til enighet, kan saken legges fram for Den administrative kommisjon for trygd, som skal forsøke å oppnå enighet innen seks måneder.

Noen land har behovsprøvde familieytelser, og noen av dem gjør behovsprøvingen i etterkant. Er Norge sekundærland i en slik sak, kan Nav vente med å utbetale den delen av barnetrygden som svarer til ytelsen i primærlandet, til det er endelig avklart om mottakeren må betale tilbake der. Selve differansebeløpet kan derimot ikke holdes tilbake på denne måten — forordningen åpner ikke for etterskuddsvis utbetaling av differansen.

Hva du selv kan gjøre

Søk i begge land. Har familien en rett i primærlandet som ingen har gjort gjeldende, blir saken vanskeligere for alle — også om Nav etter dommen fra 2024 ikke lenger kan kreve tilbake av deg på det grunnlaget alene. Send inn dokumentasjon på hva det andre landet faktisk betaler, med beløp og periode, når du har den. Og les vedtaket: står det at fastsettelsen er foreløpig, kommer det en omregning, og da kan beløpet endre seg begge veier.

Mener du differansen er regnet feil, er klagefristen seks uker etter barnetrygdloven § 15 andre ledd — se klage på vedtak om barnetrygd. Får du et krav om å betale tilbake, husk rekkefølgen: Nav skal først forsøke refusjon eller motregning mot det andre landet, og har selv bevisbyrden for at det foreligger en feilutbetaling. Først når oppgjøret ikke lar seg gjøre mellom landene, kan kravet rettes mot deg etter barnetrygdloven § 13. Mer om det står under tilbakekreving av barnetrygd, og situasjonen som oftest utløser differanseberegning er beskrevet under arbeid i Norge når barnet bor i et annet EØS-land.