Klage på vedtak om barnetrygd: frist, framgangsmåte og anke

Du har seks uker på deg til å klage på et vedtak om barnetrygd, og klagen sendes til den Nav-enheten som skrev vedtaket. Fristen står i barnetrygdloven § 15 andre ledd. Enheten vurderer saken på nytt. Holder den fast ved vedtaket, sendes saken videre til Nav klageinstans. Får du ikke medhold der heller, kan du anke til Trygderetten — også det innen seks uker.

De fleste klagene handler om noe ganske håndfast: barnetrygden stanset uten at du forsto hvorfor, avslag på utvidet barnetrygd fordi Nav mener du har samboer, et vedtak om delt utbetaling du er uenig i, eller et brev om at du skylder penger tilbake. Løypa er den samme uansett hva saken gjelder. Det du kan påvirke, er hvor god klagen din er.

Fristen løper fra brevet kom fram til deg

Seksukersfristen regnes fra det tidspunktet du mottok vedtaket, ikke fra datoen Nav skrev det. Ligger vedtaket i innboksen din på nav.no, er det den dagen det ble tilgjengelig for deg som teller. Er du i tvil om hvilken dag som gjelder, klag heller for tidlig enn for sent — det koster ingenting.

Seks uker er lengre enn den vanlige klagefristen i forvaltningen, som er tre uker etter forvaltningsloven § 29. Barnetrygdloven har sin egen frist, og den går foran. Barnetrygdsaker behandles ellers etter forvaltningsloven, jf. barnetrygdloven § 16, med noen bestemmelser fra folketrygdloven kapittel 21 «så langt de passer».

Slik går saken gjennom systemet

Barnetrygdvedtak fattes av Nav familie- og pensjonsytelser. Derfra er det fire trinn, og du kan ikke hoppe over noen av dem:

1. Klage til Nav-enheten som traff vedtaket. Enheten skal gjøre de undersøkelsene klagen gir grunn til, og kan oppheve eller endre sitt eget vedtak, jf. forvaltningsloven § 33. En god del klager stopper her, fordi det viser seg at en opplysning manglet.
2. Nav klageinstans. Opprettholder førsteinstansen vedtaket, sendes sakens dokumenter videre hit. Klageinstansen er et eget organ og gjør en full ny prøving av både faktum, jus og skjønn.
3. Anke til Trygderetten. Vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten, jf. barnetrygdloven § 15 andre ledd. Anken sendes til Nav klageinstans, som forbereder saken og sender den videre. Behandlingen er gebyrfri.
4. Søksmål for lagmannsretten. Først når klage- og ankemulighetene er brukt fullt ut, kan saken bringes inn for de alminnelige domstolene (barnetrygdloven § 15 tredje ledd). Les mer om anke til Trygderetten og veien videre til lagmannsretten.

Rekkefølgen er ikke valgfri. En stevning sendt direkte til domstolen før Trygderetten har behandlet saken, blir avvist.

Dette skal klagen inneholde

Forvaltningsloven § 32 stiller få formkrav, og de er lette å oppfylle. Klagen skal nevne hvilket vedtak du klager på og hvilken endring du ønsker, og den bør nevne grunnene klagen bygger på. Du kan klage digitalt på nav.no, på papir eller ved å be noen gjøre det for deg med fullmakt.

I praksis bør klagen din inneholde dette:

• Hvilket vedtak. Dato og saksnummer fra vedtaksbrevet, og hvilket barn eller hvilken periode det gjelder.
• Hva du vil ha endret. Skriv det som et krav: «Jeg krever utvidet barnetrygd fra og med mars 2026», ikke bare «jeg er uenig i vedtaket».
• Hvorfor vedtaket er feil. Enten fordi Nav har lagt feil faktum til grunn, eller fordi regelen er brukt feil. Vær konkret om hvilken opplysning som er gal.
• Dokumentasjon. Meklingsattest, skriftlig avtale om delt bosted, separasjonsbevilling, arbeidskontrakt fra utlandet, folkeregisterutskrift — det som viser at du har rett.
• Kontaktopplysninger og signatur.

Fire klagegrunner som går igjen

Barnetrygdsaker er sjelden juridisk kompliserte. De handler nesten alltid om én av disse fire tingene, og det er nyttig å vite hvilken kategori din sak faller i:

Det Nav har bestemt	Det klagen som regel må vise
Avslag på utvidet barnetrygd	At du faktisk bor alene med barnet, og at dokumentasjonen — meklingsattest, separasjonsbevilling eller erklæring om samlivsbrudd — er på plass og gjaldt på riktig tidspunkt
Stans eller reduksjon av løpende barnetrygd	At forholdet Nav bygger på ikke stemmer, for eksempel at den registrerte samboeren ikke bor der, eller at barnet fortsatt bor fast hos deg
Vedtak om halv barnetrygd til den andre forelderen	At vilkårene i barnetrygdloven § 2 tredje ledd ikke er oppfylt — det finnes ingen skriftlig avtale eller rettskraftig avgjørelse om delt fast bosted
Avslag i en EØS-sak	Hvilket land som er rett lovvalgsland, og hvilken familieytelse som er utbetalt der

Er du part i en sak der den andre forelderen også er part, har Nav plikt til å forhåndsvarsle begge og gi begge anledning til å uttale seg (forvaltningsloven § 16). Får du et forhåndsvarsel om at barnetrygden kan bli halvert, er det verdt å svare på varselet med en gang — det er billigere enn å klage på vedtaket etterpå.

Skriv om faktum, ikke om følelser

Dette er punktet folk oftest bommer på. En klage som forteller hvor urimelig Nav har vært, gir saksbehandleren ingenting å jobbe med. En klage som sier «vi flyttet fra hverandre 14. mars, se vedlagte meklingsattest datert 2. april, og Nav har lagt til grunn 1. juni», gir noe å ta stilling til. Er du uenig i et skjønn — for eksempel om det foreligger «særlige grunner» — skriv hvilke momenter du mener Nav har oversett.

Be om begrunnelse og innsyn hvis vedtaket er uklart

Et enkeltvedtak skal begrunnes, og begrunnelsen skal normalt gis samtidig med vedtaket, jf. forvaltningsloven § 24. Begrunnelsen skal vise til reglene vedtaket bygger på, de faktiske forholdene Nav har lagt til grunn, og hovedhensynene ved skjønnsutøvelsen (forvaltningsloven § 25). Er brevet du fikk så kortfattet at du ikke ser hva som er avgjørende, kan du be om en nærmere begrunnelse. Gjør det skriftlig, og gjør det med en gang — fristen løper videre mens du venter.

Som part har du også rett til å gjøre deg kjent med sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18. Det gjelder saksframlegget, opplysningene Nav har hentet inn fra Folkeregisteret eller fra utlandet, og interne vurderinger med de unntakene loven setter. Be om innsyn hvis du mistenker at saken bygger på en opplysning du ikke kjenner til. Det er ikke uvanlig i saker om bosetting i Norge og i EØS-saker, der Nav henter dokumentasjon fra utenlandske myndigheter.

Fristen er ute — er det for sent?

Ikke nødvendigvis. Forvaltningsloven § 31 lar forvaltningen ta en for sen klage til behandling likevel, når ett av to vilkår er oppfylt: at du ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha ventet med å klage etterpå, eller at det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen legges det blant annet vekt på om en endring av vedtaket vil være til skade eller ulempe for andre — noe som kan være aktuelt i saker der begge foreldre er parter, for eksempel om delt bosted og halv barnetrygd.

Grunner som pleier å telle: alvorlig sykdom, at vedtaket ble sendt til feil adresse, at du var i utlandet, eller at du ble feilinformert av Nav. Grunner som sjelden teller alene: at du ikke leste brevet, eller at du ikke visste at det gikk an å klage.

Hvor lang tid tar det?

Nav oppgir disse forventede saksbehandlingstidene for barnetrygd og utvidet barnetrygd, kontrollert 20. august 2026:

Saken gjelder	Forventet saksbehandlingstid
Søknad om barnetrygd	3 måneder
Søknad som skal vurderes etter EØS-reglene	9 måneder
Klage til Nav-enheten som traff vedtaket	10 uker
Klage til Nav klageinstans	3 måneder
Anke til Nav klageinstans (forberedelse før Trygderetten)	3 måneder

Legger du sammen trinnene, kan en sak som går hele veien til Trygderetten ta halvannet år. Trygderetten selv brukte i gjennomsnitt 127 dager per sak per 31. desember 2025, og 84 prosent av sakene ble avgjort innen seks måneder. Nav endrer sine egne anslag uten varsel, så sjekk tallene på nav.no hvis det er en stund siden.

Klagen har ikke automatisk oppsettende virkning. Er barnetrygden stanset, står den stanset mens klagen behandles, med mindre Nav bestemmer noe annet. Får du medhold, etterbetales beløpet. Med en ordinær sats på 2 012 kroner per barn per måned fra 1. februar 2026 blir et halvt års feilaktig stans til 12 072 kroner for ett barn — det er verdt å ta kampen om.

Klage eller omgjøring?

Klage er ikke den eneste veien. Du kan når som helst be Nav om å omgjøre et vedtak, og det er ofte den raskeste løsningen når det har kommet fram nye opplysninger som Nav ikke hadde da vedtaket ble truffet. En anmodning om omgjøring har ingen frist, men du har heller ikke krav på å få den behandlet — mens en klage skal behandles.

Handler saken om at du burde hatt barnetrygd lenger tilbake i tid enn Nav har innvilget, er det verken klage eller omgjøring som er avgjørende, men barnetrygdloven § 11. Hovedregelen er tre måneder tilbake fra måneden kravet ble satt fram. Unntaket på inntil tre år gjelder bare når det er åpenbart at du ikke var i stand til å søke tidligere, eller når Nav har gitt deg misvisende opplysninger. Har en Nav-ansatt sagt noe som viste seg å være galt, bør du skrive nøyaktig hva som ble sagt, når og av hvem.

Advokat, rettshjelp og sakskostnader

Du trenger ikke advokat for å klage, og de aller fleste klager sendes uten. Nav har veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 og skal hjelpe deg med å forstå vedtaket. Du kan også gi fullmakt til en du stoler på — en venn, en voksen sønn eller datter, en ansatt i kommunen — som klager på dine vegne.

Blir vedtaket endret til din gunst, skal du etter forvaltningsloven § 36 tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få vedtaket endret. Du må kreve det selv, og du må gjøre det innen fristen som følger av bestemmelsen. Ved anke til Trygderetten gjelder en egen regel: får du medhold, skal ankemotparten pålegges å erstatte nødvendige kostnader, også kostnader fra den tidligere klagebehandlingen, jf. trygderettsloven § 29.

Fritt rettsråd er behovsprøvd. Rettshjelploven § 11 andre ledd nr. 6 nevner klagesaker etter folketrygdloven § 21-12, og barnetrygdloven § 16 gjør nettopp den bestemmelsen gjeldende «så langt de passer». Vilkåret er at betalingsevnen din ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, og søknaden behandles av statsforvalteren. Trygderetten behandler selv søknader om fri sakførsel i saker som ligger der. Kommunens økonomiske rådgiver kan uansett hjelpe deg med å lese vedtaket og skrive klagen, og koster ingenting.

Fire ting som ofte redder en klagesak

For det første: klag på alt du er uenig i, ikke bare det du er mest opprørt over. Klager du bare på beløpet, prøver ikke klageinstansen tidspunktet. For det andre: send inn dokumentasjonen sammen med klagen, ikke etterpå. For det tredje: meld fra om endringer parallelt, selv om du klager — meldeplikten gjelder uansett hva du mener om vedtaket. For det fjerde: ta vare på alt. Datoene i saken avgjør ofte utfallet, og et skjermbilde av innboksen på nav.no er et bevis.

Gjelder klagen et krav om å betale penger tilbake, er reglene noe annerledes, og vilkårene står i barnetrygdloven § 13. Se tilbakekreving av barnetrygd for hva Nav må sannsynliggjøre, og hvor gamle krav etaten kan gjøre gjeldende. Den korte oversikten over vilkårene for barnetrygd finner du på siden om regelverket for barnetrygd, og paragraf for paragraf i gjennomgangen av barnetrygdloven.

Sett en påminnelse i kalenderen samme dag du får vedtaket: seks uker fram. Det er den enkleste forsikringen mot at saken din faller på en frist i stedet for på realiteten.