Arbeid i Norge, barn i et annet EØS-land: slik får du barnetrygd

Arbeider du i Norge mens barnet bor i et annet EØS-land, har du rett til norsk barnetrygd for barnet. Er den andre forelderen ikke yrkesaktiv i bostedslandet, betaler Norge full sats — 2 012 kroner per barn per måned fra 1. februar 2026. Arbeider den andre forelderen der barnet bor, eller mottar en ytelse som sidestilles med arbeid, snus bildet: da er barnets bostedsland primærland, og Norge betaler bare differansen opp til norsk nivå. I begge tilfeller må du søke, og du må søke på to skjemaer.

Situasjonen er den vanligste EØS-saken Nav behandler: en forelder pendler eller arbeider i Norge mens familien blir igjen i Polen, Litauen, Romania, Sverige eller et annet medlemsland. Reglene som avgjør saken, står ikke i barnetrygdloven, men i trygdeforordning (EF) nr. 883/2004. Bakgrunnen og systemet er beskrevet i den store gjennomgangen av barnetrygd og EØS-reglene; denne artikkelen tar den konkrete situasjonen.

Arbeidet gjør Norge til lovvalgsland

Etter trygdeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstav a er du omfattet av lovgivningen i landet du arbeider i. Det skjer fra første arbeidsdag, og det spiller ingen rolle om oppholdet er planlagt å vare kortere enn tolv måneder. Nav skal i disse tilfellene ikke engang vurdere vilkåret om lovlig opphold i barnetrygdloven § 4 andre ledd — arbeidet er nok. Arbeid på faste eller flyttbare innretninger på den norske delen av kontinentalsokkelen likestilles med arbeid på land, jf. barnetrygdloven § 6.

Så kommer unntaket som stopper mange: er du utsendt arbeidstaker, sendt til Norge på oppdrag av arbeidsgiveren din i et annet EØS-land, har du ikke rett til barnetrygd her. Du er fortsatt medlem av trygdeordningen i utsenderlandet, og det landet er lovvalgsland. Flytter ektefellen eller samboeren med til Norge og tar arbeid her, blir hun eller han medlem av folketrygden og kan ha rett til barnetrygd selv om oppholdet blir kortere enn tolv måneder.

Hvem er primærland i din situasjon

Primærlandet betaler ytelsen sin fullt ut. Sekundærlandet betaler bare differansen opp til sitt eget nivå, og bare når det nivået er høyest. Fire varianter dekker det meste:

Den andre forelderen i barnets bostedsland	Primærland	Hva Norge betaler
Hjemmeværende, uten arbeid og uten pensjon	Norge	Full norsk barnetrygd
Mottar pensjon fra bostedslandet	Norge	Full norsk barnetrygd
Arbeider i landet der barnet bor	Barnets bostedsland	Differansen opp til norsk sats
Arbeider i et tredje EØS-land, barnet bor i et fjerde	Landet med høyest ytelse	Alt eller ingenting, med refusjon mellom landene

Rangordenen bak tabellen er den samme hele veien: arbeid slår pensjon, og pensjon slår bosted. Er grunnlaget likt i begge land — begge foreldre arbeider — avgjør barnets bostedsland. Regnestykket når Norge blir sekundærland, er vist med tall i artikkelen om differansebetaling av barnetrygd.

Hvem av foreldrene får pengene

Søker begge foreldrene og de bor sammen med barnet, utbetaler Nav til den forelderen som er omfattet av norsk lovgivning. Søker bare én, går utbetalingen til søkeren — uavhengig av om foreldrene er gift, samboende, separert, skilt eller aldri har bodd sammen. Bor foreldrene hver for seg, går barnetrygden til den som bor sammen med barnet.

Det siste er verdt å dvele ved, fordi det overrasker mange. Bor moren alene med barnet i Sverige mens faren arbeider i Norge, kan hun få norsk barnetrygd — og hun kan i tillegg få utvidet barnetrygd som enslig forsørger, 2 572 kroner per måned fra 1. februar 2026. Det gjelder selv om faren aldri har satt fram krav i Norge. Foreldrene regnes fortsatt som familiemedlemmer etter forordningen, også etter et brudd. Har hun full overgangsstønad og barn under tre år, kan småbarnstillegget på 712 kroner komme i tillegg.

Har foreldrene avtale om delt bosted, deles ikke barnetrygden når familien har rett til ytelse fra to land. Da beregnes full norsk barnetrygd, enten Norge er primær- eller sekundærland. Delingen på 50 prosent som delt bosted ellers gir, brukes bare når Norge er eneste kompetente stat.

Slik søker du

Du trenger to skjemaer, ikke ett:

• NAV 33-00.07 «Søknad om barnetrygd» — selve søknaden, som kan sendes digitalt på nav.no.
• NAV 34-00.15 «Tilleggsskjema for utbetaling av støtten etter EØS-avtalen» — et tilleggsskjema som kommer i tillegg til søknaden. Det skal brukes når du eller den andre forelderen jobber, mottar ytelse fra Nav eller bor i Norge mens barnet bor i et annet EØS-land, og i de speilvendte tilfellene.

Du kan levere søknaden i landet du bor i i stedet for direkte til Nav. Etter trygdeforordningen artikkel 68 nr. 3 skal institusjonen som får en søknad den ikke har prioritet for, straks videresende den — og datoen du leverte i det første landet gjelder som søknadsdato i det andre. Ingen dager går tapt.

Dette må ligge ved når du er utenlandsk arbeidstaker og barnet ikke er folkeregistrert i Norge:

• Fødselsattest eller tilsvarende attest fra hjemlandet som bekrefter at du er forelder til barnet, utfylt av folkeregisteret eller annen kompetent myndighet der.
• ID-nummer og adresse fra hjemlandet for deg, for barnet og for den andre forelderen.
• Kopi av arbeidsavtalen din. Er du selvstendig næringsdrivende: oppdragsbekreftelser og fakturaer for perioden før du ble merverdiavgiftspliktig, reskontrooversikt for perioden etter, og registerutskrift fra Brønnøysundregisteret.
• Bekreftelse på oppholdstillatelse hvis du eller barnet er utenlandsk statsborger og ikke omfattes av lovvalgsregelen for arbeidstakere.

Nav spør også hvilken kommune og hvilken region, fylke eller delstat familien bor i. Grunnen er praktisk: i noen land svarer én sentral institusjon på henvendelser om familieytelser, i andre land gjøres det regionalt eller lokalt, og Nav må vite hvor de skal sende forespørselen.

Ni måneder, og bare tre måneder tilbake

Forventet saksbehandlingstid for en EØS-søknad om barnetrygd er ni måneder, mot tre måneder for en vanlig søknad. Årsaken er at Nav må hente inn opplysninger fra trygdemyndighetene i det andre landet gjennom EESSI-systemet før prioriteten kan fastsettes.

Etterbetalingen er derimot kort. Barnetrygd gis for opptil tre måneder før den kalendermåneden kravet ble satt fram, jf. barnetrygdloven § 11 andre ledd. Ni måneders behandlingstid endrer ikke på det — du får etterbetalt fra tre måneder før søknadsdatoen, ikke fra tre måneder før vedtaket. Søk derfor med en gang arbeidsforholdet i Norge er et faktum.

Når du bor i Norge og den andre forelderen arbeider ute

Den speilvendte situasjonen følger de samme reglene, men gir et annet svar. Bor du med barnet i Norge mens den andre forelderen arbeider i et annet EØS-land, er utgangspunktet at Norge er primærland — enten fordi du selv arbeider her og barnet bor her, eller fordi barnets bosted avgjør når begge foreldre er yrkesaktive. Da betaler Norge full barnetrygd, og det andre landet betaler eventuell differanse hvis deres familieytelse er høyere.

Er du selv ikke yrkesaktiv i Norge mens den andre forelderen arbeider i utlandet, snur det: arbeidslandet blir primærland, og Norge blir sekundærland som betaler differansen opp til norsk sats. Norsk barnetrygd er høy i europeisk sammenheng, så differansen er ofte det du faktisk sitter igjen med fra Norge.

Uansett hvilken vei det går: saken skal vurderes etter EØS-reglene, og da må det søkes, jf. barnetrygdloven § 14 andre ledd bokstav d. Det gjelder også om barnet er født i Norge og barnetrygden hittil har kommet automatisk. Får den andre forelderen jobb i utlandet, er det en endring du skal melde fra om til Nav.

Når kompetansen skifter midt i et arbeidsforhold

Bytter du arbeidsland, avgjør datoen. Gjennomføringsforordningen artikkel 59 sier at landet som er kompetent i begynnelsen av en måned, betaler ut hele den påbegynte måneden. Nav har lagt til grunn at når kompetansen overføres den første kalenderdagen i en måned, oppstår retten i det nye landet fra og med den måneden. Slutter du i Norge i november og har første arbeidsdag i Finland 1. desember, er Finland kompetent fra desember. Hadde den finske jobben startet 2. desember, hadde Norge betalt ut desember.

Skal familien flytte etter til Norge, eller skal du flytte ut for godt, er det andre spørsmål — se den arvede oversikten om flytting til utlandet og barnetrygden og artikkelen om utenlandske arbeidstakere i Norge. Det praktiske rådet her er kort: send NAV 33-00.07 og NAV 34-00.15 samme uke du begynner å arbeide i Norge, og legg ved arbeidsavtalen med en gang. Det er den ene tingen som avgjør hvor mye du får etterbetalt.