Bytte mottaker eller kontonummer for barnetrygden – slik gjør du det

Kontonummeret er teknikk. Mottakeren er jus. Skal barnetrygden bare inn på en annen konto som er din egen, endrer du kontonummeret hos Nav og saken er ute av verden. Skal en annen person begynne å få pengene, er det en endring av hvem som er stønadsmottaker etter barnetrygdloven, og den krever at Nav får melding eller krav og fatter et vedtak. Blandes de to sammen, blir det fort feil.

Endre kontonummeret

Barnetrygden går til kontonummeret du har registrert hos Nav for utbetalinger. Det endrer du selv på nav.no: logg inn, gå til personopplysningene dine og velg «Endre kontonummer». Nav ber om at endringen gjøres en uke før neste utbetaling, fordi utbetalingene klargjøres på forhånd. Som privatperson kan du bare ha ett kontonummer registrert hos Nav, og endringen gjelder ikke utbetalinger fra kommunen eller Husbanken. Får du ikke gjort det digitalt, kan du sende inn signert skjema med kopi av legitimasjon.

Er kontoen som står registrert avsluttet, kommer pengene i retur og blir liggende til det er registrert en gyldig konto. Dette er en av de vanligste praktiske årsakene til at barnetrygden uteblir, og den treffer særlig etter bankbytte og etter samlivsbrudd.

Melde fra om at barnetrygden skal til far

Når barnetrygden er innvilget automatisk, går den til barnets mor med mindre foreldrene har gitt Nav melding om at den skal utbetales til barnets far (barnetrygdloven § 12 andre ledd). Nav regner dette som en av situasjonene der man må søke i stedet for å la automatikken gå, og lister «foreldrene ønsker at far skal få utbetalingen» blant tilfellene som krever søknad. Det holder altså ikke å ha avtalt det hjemme.

Bor foreldrene sammen og begge søker hver for seg, utbetales stønaden til moren. Loven avgjør den uenigheten selv. Hele oversikten over hvem pengene kan gå til, står i hvem får barnetrygden utbetalt.

Når barnet flytter til den andre forelderen

Barnetrygden følger barnet. Flytter barnet fast til den andre forelderen, er det denne forelderen som har retten etter barnetrygdloven § 2 første ledd — uavhengig av hvem som har hatt utbetalingen til nå. Den som mottar barnetrygd plikter å melde fra til Nav om endringen straks, og senest innen 14 dager (barnetrygdloven § 17). Meldeplikten ligger på mottakeren, ikke på den som skal overta.

Melder du ikke fra, kan barnetrygd du har fått etter at barnet flyttet kreves tilbake etter barnetrygdloven § 13, og kravet kan dekkes ved trekk i framtidig barnetrygd eller kreves inn av Innkrevingsmyndigheten. Se tilbakekreving av barnetrygd.

Krav om delt utbetaling

Skal barnetrygden deles med 50 prosent til hver, må tre vilkår være oppfylt samtidig: foreldrene bor ikke sammen, det foreligger en skriftlig avtale om at barnet skal bo fast hos begge eller en rettskraftig avgjørelse om det etter barneloven § 36, og begge foreldrene setter fram krav om barnetrygd (barnetrygdloven §§ 2 tredje ledd og 14 andre ledd).

Nav sier det slik om dokumentasjonen: «Hvis dere ønsker delt utbetaling fordi barnet har delt fast bosted, må dere legge ved skriftlig avtale om delt fast bosted.» Den forelderen som ikke allerede mottar barnetrygden, må selv sette fram kravet — Nav starter ikke en slik sak av eget tiltak. Regnestykkene ligger i delt bosted og barnetrygd.

Forhåndsvarsel til den som mister halvparten

Barnetrygdloven § 16 slår fast at forvaltningsloven gjelder for barnetrygdsaker. I en sak om delt utbetaling er begge foreldrene parter i samme sak, og de har motstridende interesser: det som er til gunst for den ene, er en halvering for den andre. Navs rundskriv sier derfor uttrykkelig at den som mottar hele barnetrygden skal varsles etter forvaltningsloven § 16 når den andre forelderen setter fram krav på grunn av delt bosted, og få anledning til å uttale seg.

Varselet skal ikke bare fortelle at det finnes en sak. Rundskrivet er tydelig på innholdet: «Stønadsmottakeren må samtidig underrettes om at stønaden kan bli halvert og at dette kan bli iverksatt allerede mens saken behandles.»

Hva skjer med utbetalingen mens saken behandles

Dette er punktet som overrasker flest. Halveringen kan settes i verk mens saken er til behandling — den venter ikke nødvendigvis på det endelige vedtaket. Får du et forhåndsvarsel om delt barnetrygd, bør du derfor legge til grunn at beløpet kan bli 1 006 kroner per barn per måned fra en av de nærmeste utbetalingene, og ikke 2 012 kroner.

For den som søker, går det motsatt vei: Nav oppgir tre måneders forventet saksbehandlingstid for søknader om barnetrygd, og ni måneder for saker som skal vurderes etter EØS-avtalen. Barnetrygd gis som hovedregel for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt fram (barnetrygdloven § 11 andre ledd) — men Navs rundskriv presiserer at «etterbetaling av barnetrygd forutsetter at barnetrygden ikke allerede er utbetalt for samme tidsrom til en annen berettiget stønadsmottaker». Har den andre forelderen allerede fått pengene for de månedene, får du dem ikke om igjen. Det er det beste argumentet for å sende kravet med en gang situasjonen er avklart.

Er du uenig i vedtaket

Vedtak om hvem som skal ha barnetrygden kan påklages. Klagefristen er seks uker (barnetrygdloven § 15). Klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket, som vurderer saken på nytt før den eventuelt går videre til Nav klageinstans. Framgangsmåten står i klage på vedtak om barnetrygd. Datoene for når pengene faktisk kommer, finner du i utbetalingsdatoene for 2026.