Når et barn blir adoptert, har adoptivforeldrene i utgangspunktet de samme rettighetene til barnetrygd som biologiske foreldre. Samtidig er det noen særregler som gjelder akkurat ved adopsjon, blant annet om når barnetrygden starter, hvem som må søke og hvilken dokumentasjon som kreves. Her går vi gjennom hovedreglene på en praktisk og lett forståelig måte.
Hvem har rett til barnetrygd ved adopsjon?
Barnetrygd er en ytelse som skal komme barnet til gode, uansett om det er biologisk barn eller adoptivbarn. Hovedregelen er at den som har barnet boende fast hos seg, har rett til barnetrygden. Ved adopsjon er det derfor adoptivforeldrene som får retten til barnetrygd fra det tidspunktet de overtar den daglige omsorgen.
For at barnetrygd skal kunne utbetales, må barnet som hovedregel:
- være under 18 år
- bo fast i Norge (eller være omfattet av egne regler for EØS/utland)
- ha adoptivforeldre som er bosatt eller trygdet i Norge etter gjeldende regler
Oppfylles disse vilkårene, kan adoptivforeldrene ha krav på barnetrygd på samme måte som om barnet var født inn i familien.
Når starter barnetrygden for et adoptivbarn?
Ved fødsel starter barnetrygden som oftest automatisk, vanligvis innen et par måneder. Ved adopsjon er det som regel ikke automatisk utbetaling. I stedet knyttes retten til det tidspunktet adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet.
Det er denne datoen – datoen for omsorgsovertakelse – som er utgangspunktet når barnetrygden skal vurderes. Denne datoen finner du i adopsjonspapirene, og den må normalt dokumenteres i søknaden om barnetrygd.
Må man søke om barnetrygd ved adopsjon?
I de fleste adopsjonssaker må adoptivforeldrene selv søke om barnetrygd. Det gjelder både ved adopsjon av barn som allerede bor i Norge, og ved internasjonal adopsjon der barnet kommer fra et annet land.
Ved søknad om barnetrygd ved adopsjon må du vanligvis kunne dokumentere:
- datoen dere overtok den daglige omsorgen
- at adopsjonen er gjennomført eller godkjent (eller at det foreligger bindende vedtak om adopsjon)
- barnets identitet (for eksempel fødselsattest eller tilsvarende)
- at barnet bor hos dere i Norge, eller vil bosette seg her
For adopsjon av barn født i Norge hender det at systemet etter hvert fanger opp endringene, men du bør ikke basere deg på at alt går av seg selv. Det tryggeste er å sende inn søknad om barnetrygd så snart omsorgsovertakelsen er på plass.
Innenlands adopsjon og barnetrygd
Ved adopsjon av et barn som allerede bor i Norge, for eksempel ved adopsjon gjennom barnevern eller ved adopsjon av et barn dere har hatt som fosterbarn, vil barnet som regel være folkeregistrert i Norge fra før.
Det som endrer seg ved adopsjon, er hvem som har rett til barnetrygden. Når adopsjonen er gjennomført og dere overtar den varige omsorgen, skal barnetrygden knyttes til dere som adoptivforeldre. Har barnet bodd hos dere som fosterbarn over tid, kan det allerede ha blitt utbetalt barnetrygd til fosterforeldre eller institusjon. Etter adopsjonen er det adoptivforeldrene som overtar dette kravet.
Internasjonal adopsjon og barnetrygd
Ved internasjonal adopsjon kommer barnet ofte til Norge noen dager eller uker etter at adopsjonen er formelt vedtatt. Før dere kan få barnetrygd, må barnet registreres i Norge, og det må avklares at barnet skal bo fast hos dere.
Typisk går prosessen gjennom noen steg:
- barnet kommer til Norge og flytter inn hos dere
- adopsjonen registreres og barnet får norsk fødsels- og personnummer
- dere søker om barnetrygd fra datoen for omsorgsovertakelsen
I noen tilfeller kan det oppstå spørsmål om fra hvilken måned barnetrygden skal løpe. Da er det igjen datoen for omsorgsovertakelsen som er det sentrale. Det er derfor lurt å oppbevare alle papirer fra adopsjonsmyndighetene godt.
Stebarnsadopsjon og barnetrygd
Stebarnsadopsjon betyr at du adopterer barnet til ektefellen eller samboeren din. I slike saker har barnet ofte allerede bodd lenge sammen med dere, og barnetrygden vil som regel ha vært utbetalt tidligere, enten til den biologiske forelderen eller til dere som husstand.
Selve adopsjonen endrer normalt ikke retten til barnetrygd, så lenge barnet fortsatt bor fast hos dere og er under 18 år. Det som kan endre seg, er hvem som skal stå som mottaker. Hvis barnetrygden tidligere har blitt utbetalt til den biologiske forelderen, kan det være naturlig å la det fortsette, selv om du nå også er forelder etter loven. Poenget er at barnetrygden skal følge barnet og den husstanden barnet bor i.
Satser og varighet – adoptivbarn og biologiske barn behandles likt
For barnetrygd skilles det ikke mellom adoptivbarn og biologiske barn når det gjelder sats og varighet. Et adoptivbarn gir rett til samme barnetrygd som et barn født inn i familien, så lenge barnet bor hos dere og er under 18 år.
Det betyr at:
- barnetrygden gis fra den måneden vilkårene er oppfylt (omsorgsovertakelse og bosetting)
- den løper normalt til og med måneden før barnet fyller 18 år
- det ikke er noen egen aldersgrense for adopsjon i barnetrygden, så lenge barnet er under 18 år
At barnet er adoptert påvirker derfor ikke størrelsen på barnetrygden. Forskjellen ligger først og fremst i at dere må søke selv og legge ved dokumentasjon på adopsjonen.
Enslig adoptivforelder og utvidet barnetrygd
Hvis du adopterer alene og bor alene med barnet, kan du på visse vilkår ha rett til utvidet barnetrygd i tillegg til ordinær barnetrygd. Reglene er de samme som for andre enslige foreldre:
- du må bo alene med barnet, uten samboer eller ektefelle
- barnet må bo fast hos deg
- du må oppfylle de generelle vilkårene for barnetrygd
Utvidet barnetrygd regnes som barnetrygd for ett ekstra barn. For en enslig adoptivforelder kan dette være et viktig økonomisk tillegg, særlig i starten når det er mange ekstra utgifter knyttet til adopsjonen og etablering av hverdagen.
Adopsjon og barnetrygd når barnet bor i utlandet
Hovedregelen for barnetrygd er at barnet skal være bosatt i Norge. Ved adopsjon fra utlandet vil dette som oftest være uproblematisk, fordi barnet flytter til Norge og bor her fast sammen med dere.
Det finnes likevel situasjoner der barnet bor i et annet land, eller der én av foreldrene arbeider i et annet EØS-land. Da kan andre regler komme inn, og barnetrygden kan bli samordnet med ytelsene i det landet der barnet bor eller der foreldrene arbeider. I slike saker blir det gjort en konkret vurdering, og det kan være behov for ekstra dokumentasjon.
Hva hvis adopsjonen ikke blir gjennomført som planlagt?
I noen få tilfeller blir ikke en planlagt adopsjon fullført, eller omsorgsovertakelsen opphører kort tid etter at barnet har flyttet inn. I slike situasjoner vil også retten til barnetrygd endre seg.
Hvis barnet ikke lenger bor hos dere, eller adopsjonsprosessen stoppes, må det gis beskjed til myndighetene. Barnetrygden skal da enten stanses eller knyttes til den som faktisk har omsorgen for barnet. Dette gjelder uansett om dere har rukket å få formelt adopsjonsvedtak eller ikke.
Praktiske råd til adoptivforeldre
For å unngå misforståelser og forsinkelser, kan det være lurt å tenke gjennom noen enkle punkter:
- ta vare på alle dokumenter som viser dato for omsorgsovertakelse
- send søknad om barnetrygd så snart barnet har flyttet inn hos dere
- meld fra hvis barnet flytter, eller hvis omsorgssituasjonen endrer seg
- vurder om du som enslig adoptivforelder kan ha rett til utvidet barnetrygd
Reglene om barnetrygd ved adopsjon er i bunn og grunn laget for å likestille adoptivfamilier med andre barnefamilier. Når adopsjonen er gjennomført og barnet bor hos dere, skal barnetrygden følge barnet på samme måte som om det hadde vært der fra fødselen av.