Når regnes barnet som bosatt i Norge? Barnetrygdloven § 4

Et barn er bosatt i riket etter barnetrygdloven § 4 når ett av fire alternativer i første ledd er oppfylt, og grensen i alle er 12 måneder — ikke seks, ikke tre. I tillegg krever andre ledd at både barnet og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge. Er de to vilkårene på plass, og barnet bor fast hos deg, har du rett til barnetrygd etter § 2.

Bosettingsvilkåret er den bestemmelsen flest saker om barnetrygd strander på, og det er også der Nav oftest stanser en løpende utbetaling. Paragrafen har fem ledd, og hvert av dem gjør en egen jobb.

De fire alternativene i § 4 første ledd

«Et barn anses som bosatt i riket når barnet
a. fødes i riket og moren ved fødselen har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder,
b. skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder,
c. fødes under morens utenlandsopphold, dersom moren er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5, eller
d. adopteres etter norsk lov under adoptivforeldrenes utenlandsopphold, og adoptivforeldrene er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5.»

Bokstav a er hovedveien for barn født i Norge, og den knytter vurderingen til moren — ikke til barnet. Bokstav b er veien for familier som flytter hit. Bokstav c fanger opp barn som blir født mens moren er på et utenlandsopphold, og bokstav d gjelder adopsjon under adoptivforeldrenes opphold ute.

Folkeregistrert bosatt er ikke det samme som «bosatt i riket»

Dette er punktet folk oftest bommer på. Folkeregisteret avgjør hvor du er registrert etter folkeregisterloven. Barnetrygdloven § 4 har sin egen definisjon, og de to faller ikke alltid sammen. Et barn kan være folkeregistrert i Norge og likevel ha mistet retten til barnetrygd fordi det faktisk oppholder seg i utlandet, og et barn kan være bosatt etter § 4 fra ankomstdagen selv om registreringen kommer på plass først uker senere.

Folkeregistreringen har likevel én uttrykkelig rolle i loven: er ikke barnets mor registrert som bosatt i Norge etter folkeregisterloven, kommer ikke barnetrygden automatisk. Da må det settes fram krav, jf. § 14 andre ledd bokstav a. Registreringen avgjør altså saksgangen, ikke retten.

Kravet om lovlig opphold

«Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge.»

Andre ledd ble tilføyd ved lov 19. juni 2020 nr. 73 med virkning fra 1. januar 2021. Vilkåret gjelder begge — det holder ikke at barnet har lovlig opphold hvis omsorgspersonen ikke har det. Nav bygger på opplysninger fra utlendingsmyndighetene. Nordiske statsborgere er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse. For EØS-borgere som arbeider i Norge skal Nav etter sitt eget rundskriv ikke vurdere vilkåret om lovlig opphold i det hele tatt, fordi arbeidet gjør Norge til lovvalgsland etter trygdeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstav a. Mer om det står i artikkelen om EØS-reglene for barnetrygd.

Tremånedersregelen ved midlertidig fravær

«Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke varer mer enn tre måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.»

Tredje ledd inneholder to selvstendige regler. Den første er tremånedersregelen: et midlertidig fravær på inntil tre måneder bryter ikke bosettingen, og barnetrygden løper videre uten at du trenger å søke om noe. Vanlige ferier og sommeropphold hos familie i utlandet faller innenfor. Fristen regnes fra utreisetidspunktet.

Tre ting fra Navs rundskriv er verdt å kjenne til. Du kan ikke nullstille klokka med en kort tur hjem — et hurtigbesøk i Norge midt i et langt utenlandsopphold avbryter ikke oppholdet så lenge oppholdet ute ikke er endelig avsluttet. Er varigheten usikker, stanser Nav utbetalingen fra måneden etter utreise, og etterbetaler hvis oppholdet viser seg å bli kortere enn tre måneder. Og skal oppholdet vare lenger enn tre måneder sammenhengende, må retten i stedet vurderes etter § 5 om medlemskap i folketrygden, etter EØS-reglene eller etter en trygdeavtale. Selve flyttingen ut av landet er behandlet på siden om flytting til utlandet.

Seksmånedersregelen: unntaket fra unntaket

Andre punktum rammer pendlermønsteret. Selv om hvert enkelt opphold er kort, faller bosettingen bort dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. «Per år» betyr per kalenderår — Trygderetten har lagt det til grunn i flere saker om den likelydende bestemmelsen i folketrygdloven § 2-1 fjerde ledd, blant annet i kjennelse 13/01416.

Navs rundskriv bruker dette eksempelet: en familie bor i Norge, men oppholder seg i utlandet tre år på rad i henholdsvis fem, sju og åtte måneder. Det første året beholder familien barnetrygden. Det andre året opphører utbetalingen fra måneden etter utreise. Bortfallet inntreffer altså allerede i år to, ikke først i år tre — det er da mønsteret «mer enn seks måneder i to påfølgende år» er oppfylt.

Asylsøkere: § 4 fjerde ledd

«Barn som har søkt asyl i Norge, eller som er barn av personer som har søkt asyl her, anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåneden det er gjort vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge.»

Tiden i mottak før vedtaket teller ikke. Bosettingen regnes tidligst fra kalendermåneden vedtaket treffes — ikke fra ankomst og ikke fra søknadsdato. Barnetrygden gis så fra og med måneden etter at retten inntrer, jf. § 11 første ledd.

Overføringsflyktninger står i en annen stilling. De har oppholdstillatelse allerede ved ankomst, og når Nav har klarlagt at det dreier seg om overføringsflyktninger, kan barnetrygd gis fra måneden etter ankomsten. Skillet er behandlet nærmere i artikkelen om barnetrygd for flyktninger og nyankomne.

Kollektiv beskyttelse: § 4 femte ledd

«Barn som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 annet ledd, eller barn av personer som har slik oppholdstillatelse, anses tidligst som bosatt i riket fra og med kalendermåneden den første ettårige oppholdstillatelsen utløper.»

Femte ledd ble tilføyd ved lov 25. juni 2024 nr. 53, i kraft 1. juli 2024, og treffer familier med kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon. Bosettingen — og dermed barnetrygden — starter tidligst i den kalendermåneden den første ettårige tillatelsen utløper, altså normalt ett år etter at tillatelsen ble gitt.

Svalbard følger en helt annen regel

Svalbard er ikke «riket» i bosettingsforstand. For barn som oppholder seg der gjelder § 3, som sier at loven gjelder for barn som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-3. Medlemskapet på Svalbard er avledet, ikke selvstendig: enten var du allerede medlem i folketrygden da du flyttet dit, og beholder medlemskapet, eller du tar arbeid for en norsk arbeidsgiver som driver virksomhet på Svalbard, og blir medlem.

Den som flytter direkte til Svalbard fra utlandet og arbeider for en utenlandsk arbeidsgiver, faller utenfor begge veiene. EØS-avtalen gjelder heller ikke for Svalbard, så en EØS-borger kan ikke påberope seg trygdeforordningen der. Man registreres heller ikke som bosatt i Norge i folkeregisteret ved flytting til Svalbard — øygruppen har sitt eget befolkningsregister. Reglene er gjennomgått i artikkelen om barnetrygd på Svalbard.

Når familien flytter til Norge

Etter bokstav b er det sannsynliggjøringen ved innflytting som avgjør. Er det ved ankomst sannsynliggjort at oppholdet vil vare mer enn 12 sammenhengende måneder, og oppholdet er lovlig, foreligger retten fra innflyttingen. Er det ikke sannsynliggjort, regnes barnet ikke som bosatt. Blir det først senere klart at oppholdet blir på minst 12 måneder, regnes barnet som bosatt fra ankomsten — men utbetalingen begrenses av at barnetrygd bare gis for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt fram, jf. § 11 andre ledd. Den regelen koster penger for familier som venter med å søke.

En EØS-borger som arbeider i Norge kan ha rett til barnetrygd selv om det planlagte oppholdet er kortere enn 12 måneder, fordi arbeidet gjør Norge til lovvalgsland. For en tredjelandsborger uten EØS-tilknytning er 12-månederskravet, folkeregistrering og lovlig opphold de tre tingene Nav ser etter.